«20-årsjub» for NHHs første kvinnelige professor

I 2002 ble Siri Pettersen Strandenes (73) utnevnt til professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), som høyskolens første kvinne noensinne. Hun forteller at utnevnelsen ble markert, og hun fikk mye oppmerksomhet. 

– Jeg oppnådde et mål da jeg ble professor, så jeg var jo veldig glad. Det var også hyggelig med oppmerksomhet, intervjuer og hilsener, sier professoren. 

Oppmerksomheten er ikke like stor i dag.

– Jeg tenker ikke noe særlig på det i dag, unntatt når jeg blir minnet på det fordi noen nevner det. Det er morsomt å bli nevnt, men i dagliglivet er det ikke noe jeg husker på, forklarer hun. 

I dag utgjør kvinner om lag 20 prosent av NHHs professorer. Det er langt færre enn Strandenes helst skulle sett. 

– Helst skulle det jo vært 50/50 kvinner og menn i alle økonomistillinger. Selvsagt vil det variere litt, men det bør bli bedre balanse, mener professoren. 

Pensjonert, men ofte på NHH

Strandenes ble pensjonert i 2019. Likevel er hun jevnlig innom NHH og snakker med kollegaer og deltar på seminarer. Hun gjesteforeleser også digitalt ved Universitetet i Antwerpen, og er gjesteprofessor ved Bayes Business School, University of London. Dessuten jobber hun med litt ulike prosjekter.  

Strandenes forteller at hun sto mellom NHH og sosialøkonomi på Universitetet i Oslo. I dag heter sosialøkonomi samfunnsøkonomi. Hun har alltid vært interessert i økonomi, og særlig det internasjonale aspektet. Hun ønsket å lære mer om handel og utveksling mellom land. Derfor valgte hun NHH. Valget om å bli professor handlet derimot om spenningen ved å forske og finne ut nye ting. 

– Jeg liker å grave og teste ut nye ideer. Blant annet har jeg laget computer-modeller av skipsfartsmarkeder for å prøve å forstå hvordan markedene fungerer. Jeg har også analysert luftfartsmarkedene. Det synes jeg er veldig interessant, forteller professoren. 

Kvinner i økonomi

– Mener du kvinner har en fordel ovenfor menn innenfor økonomi?

– Da jeg begynte var kvinner i fåtall og alle visste hvem vi var, noe som var en fordel fordi vi ble lagt merke til, sier Strandenes. 

Professoren forteller at det er vanligere å være kvinne i økonomi i dag, og at hun opplever at det er langt mindre forskjell på gutter og jenter i økonomifaget nå. Det er likevel en vei å gå, og hun forteller at hun fremdeles får litt ekstra oppmerksomhet av og til. 

– Jeg husker en gang jeg var den eneste kvinnelige stipendiaten som hadde gruppeundervisning i et fag. I gruppen min var omtrent 80 prosent av studentene jenter. De ville nok se hvordan det var å ha kvinnelig foreleser, forteller hun. 

Kvinnelige forbilder?

 – Hadde du noen kvinnelige forelesere selv? 

– Da jeg var på mitt første år som student på NHH hadde jeg én kvinnelig foreleser. Hun var den eneste kvinnelige foreleseren da. 

– Hadde du noen kvinnelige forbilder som ung? 

– Ikke her hvert fall, for her var det ikke noen, humrer hun, og forteller at alle hun kunne se opp til karrieremessig var menn. 

Holdt seg til økonomifaget

Strandenes har ikke alltid visst nøyaktig hva hun skulle bli, men har holdt seg innenfor økonomifaget siden hun gikk ut av gymnaset.

– Jeg gikk realfag på gymnaset og tok blant annet matematikk og fysikk, for å holde alle videre muligheter åpne. På slutten av gymnaset kom interessen for internasjonal handel. Jeg var fremdeles ikke helt sikker på hva jeg ville, så i 1968 tok jeg studentfagkurset på handelsgymnaset for å se hva økonomi egentlig var. Der tok jeg økonomifaget på ett år, forklarer hun. 

Etter studentfagkurset jobbet professoren ett år på Norsk Kraftfôrindustri som saksbehandler. 

– Det var et datterselskap av Rieber & Søn, og drev med fôr til kyr. Jeg satt og regnet på hvordan man skulle sette sammen fôret og holde kostnadene nede når prisen på korn og de andre stoffene de hadde i fôret endret seg. Det var en ren økonomifunksjon, forteller hun. 

Året etter begynte hun på NHH. Som ferdigutdannet siviløkonom fikk hun erfare at det ikke var enkelt for kvinner å få seg jobb. 

– Jeg prøvde først i finans, og søkte blant annet jobb som valutamegler, men det fikk jeg ikke. Det var vanskelig for kvinner i finans på den tiden. I tillegg var jeg gift, og måtte være i Bergen. Jeg søkte til slutt jobb på NHH og jobbet administrativt der en stund. Da staten ansatte, gikk de etter karakterer, og ikke kjønn. Etter halvannet år i administrasjonen begynte jeg på Høyere Avdelings Studium her på NHH og ble vitenskapelig assistent, eller «vit.ass.», som det het den gang. Jeg var klar over at det ikke var det enkleste å være forsker på NHH som kvinne, men da jeg først var begynt med forskning synes jeg det var veldig gøy, smiler professoren.  

Likestillingskampen i dag

– Hvor langt mener du at kvinners likestillingskamp har kommet i dag? 

– Det spørs på perspektivet. Ser man tilbake på 1960-tallet har vi kommet langt. På mitt kull var vi 16 kvinner av 225 studenter, og jeg husker jeg ble innkalt til jobbintervju bare fordi intervjuerne ville se hvordan en kvinnelig siviløkonom så ut. I dag er fordelingen mye jevnere, men vi er ikke i mål enda, mener Strandenes. 

– Til slutt, er det noe du vil si til kvinner i dag som studerer eller vurderer å studere på NHH? 

– Jeg vil si at studier i økonomi gir veldig mange muligheter. Det er ikke bare økonomi og regnskap, det er også ledelse, administrasjon, samfunn, politikk og mye mer. Det er veldig mange spennende jobbmuligheter ved å være økonom. Hvis du har interesse for det, er det bare å kaste seg ut i det og bruke mulighetene, avslutter Siri Pettersen Strandenes, NHHs første kvinnelige professor.