Nå skal det koste penger å konte eksamener

I statsbudsjettet for 2025 som ble presentert mandag har Støre-regjeringen presentert en liten bombe for studentene. Det er nemlig lagt opp til at utdanningsinstitusjoner kan kreve egenbetaling dersom man som student ønsker å ta opp eksamen i et fag man allerede har bestått.

For å sikre at utdanningsinstitusjonene faktisk gjennomfører forslaget, kuttes statstøtten til institusjonene tilsvarende det anslåtte beløpet som de forventes å hente inn fra betalingen.

«Regjeringen foreslår å endre forskriften om egenbetaling ved universiteter og høyskoler slik at institusjonene kan ta et gebyr for gjentak av beståtte eksamener. Dette er for å oppnå bedre gjennomstrømming i høyere utdanning. Regjeringen foreslår samtidig å redusere bevilgningen til universiteter og høyskoler med 22 millioner kroner, som er et anslag på inntektene fra gebyr», lyder forslaget.

– Bryter med gratisprinsippet

Forslaget ble lagt frem da statsbudsjettet 2025 ble lagt frem mandag morgen. Følgelig har hverken NHH eller Universitetet i Bergen (UiB) rukket å anslå hvor mye en eventuell avgift vil beløpe seg til.

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen er imidlertid ikke fornøyd med forslaget som er lagt frem.

– Dette er ikke noe vi applauderer, er førsteinntrykket til UiB-rektoren.

– Det bryter med grunnlaget om at utdanning skal være gratis. Videre rammer det skeivt sosialt. Rent administrativt reiser det også en del spørsmål og kostnadene ved å administrere det, sier hun.

– Abstrakt regneøvelse uten fasit

Stig Tenold, prorektor for utdanning ved NHH, deler UiB-Hagens bekymringer. Han fremhever at dette vil bli enda mer byråkrati som må håndteres i en allerede presset studieadministrativ avdeling, og trekker paralleller til da regjeringen innførte studieavgift for studenter utenfor EØS i 2022.

Videre er Tenold skeptisk til hvordan man skal prissette avgiften. Han trekker frem at kostnadene og det praktiske rundt administreringen av eksamener varierer bredt.

– Si at det koster 40.000 kroner å organisere en eksamen for 100 studenter. Da koster det ikke 40.400 kroner å ha 101 studenter. Men hva om den eneste som skal ha eksamen, er en som skal forbedre? Da vil kostnaden bli veldig veldig høy. Nok en gang gir de oss abstrakte regneøvelser hvor det ikke finnes fasit, sier Tenold.

– Hvordan fordeler man de faste kostnadene ved en eksamen, undrer han seg, i ekte BED2-stil.

Selv mener prorektoren at NHH-studenter er litt for raske på å konte eksamener, men er bekymret for at regjeringen skjærer alle studentene over en kam.

– Det er klart at det tas eksamener som kanskje ikke burde tas, og det er ikke nødvendigvis samfunnsøkonomisk riktig å bruke ressurser på å konte fra B til A. Men å si dette skal gjelde alle, blir problematisk. Jeg har også tatt en eksamen om igjen fordi jeg ikke var fornøyd, så jeg skjønner jo at studenter gjør det, sier han.