Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
I høst gikk Donald Trump til valg på et løfte om en amerikansk forbrukerstand gjennom å stoppe inflasjonen. Om kort tid skal Trump-administrasjonen innføre 25 prosent toll mot sine to naboer Canada og Mexico. De har allerede innført 10 prosent ekstra toll på Kina, og truer nå både EU og verden ellers med brede toller.
Dette er ikke første gang Trump truer handelspartnere med sterke virkemidler. En artikkel fra 2020 i American Economic Review gjennomgår resultatene fra Trump sine tollsatser på vaskemaskiner i 2018.
Resultatet var en 12 prosent økning i pris på både vaskemaskiner og tørketromler. Tørketromler var ikke gjenstand for toll, men gjennom å være komplementære goder ble disse også dyrere.
Videre gjaldt ikke denne prisutviklingen kun for importerte produkter, men også for amerikanskproduserte produkter.
Førsteamanuensis Linda Orvedal og professor Ola Grytten, har bakgrunn i henholdsvis internasjonal handel og økonomisk historie.
– Det er få ting økonomer er mer enige om enn at toll rammer egne innbyggere sin kjøpekraft, sier Orvedal og beskriver det som en skatt på importvarer som sendes ned til forbrukerne.
Grytten trekker frem USAs historiske bruk av toll for å bygge seg opp som industrikjempe, samt toll som tema i amerikansk politikk mellom demokrater og republikanere.
– USAs rolle som forkjemper for frihandel er faktisk relativt ny, påpeker han.
Dagens verdikjeder innebærer at varer produseres i mange land, og ifølge Orvedal produseres nesten ingen ting i kun ett land i en moderne økonomi. Økte tollsatser vil ifølge henne representere en utfordring.
Begge ekspertene peker på at dersom man også tar straffetoll i betraktning, kan det se ut til at alle vil komme dårligere ut av en slik utvikling, særlig forbrukerne.
Fra Trumps valgkamp trekkes styrkingen av amerikansk industri frem som en prioritet. Heller ikke her henger tiltakene sammen med teori, ifølge Orvedal. USA toller ikke bare forbruksvarer, men også varer som stål og aluminium.
– De færreste konsumenter kjøper stål og aluminium direkte, så en toll på slike innsatsvarer vil føre til høyere priser på endelige produkter. Om dette igjen er eksportvarer vil også eksportnæringen og industrien skades, sier Orvedal om slike toller.
I eksempelet med vaskemaskiner ble det skapt jobber i innlandsindustri, men disse kostet i gjennomsnitt 815 000 dollar i økte priser på varer.
Selv om han er uenig, sier Grytten at det finnes kvalifiserte artikler om toll.
– Når det gjelder toll, skrives det masse artikler der man argumenterer for at det finnes faktisk reelle argumenter for toll.
Et annet perspektiv på toll er det sikkerhetspolitiske. Både Orvedal og Grytten er enige om at ekstreme utspill med mulig ekstreme konsekvenser kan gi den nye presidenten en styrket posisjon ved forhandlinger om andre problemstillinger.
– Noen av argumentene i USA for toll, er at de betaler for verdens sikkerhet, sier Grytten
– De ofrer balanse og store budsjettunderskudd for andre land
Trump og det republikanske parti ønsker også å vise muskler i møte med immigrasjon fra både Canada og Mexico, samt å slå ned på narkotikaproblematikken på sin sørlige grense.
– USA har et mega- narkotikaproblem, sier Grytten
Han legger også til at Trump har lovet at de skal stoppe innvandring.
– Det er ikke bare økonomisk, det er rett og slett politiske ting.
Til slutt legger han til at han mener toll er noe tull, men at vi samtidig har en plikt til å prøve å forstå.