Mr. Konservativ: – Tiden hvor det bare handler om kroner, salg og markedsandeler er forbi

Del 2 av 3 i en artikkelserie om høyrebølgen.

Gjennom både politikk og forfatterskap har Isaksen viet mye tid til å forstå høyresidens ideer. Torbjørn Røe Isaksen mener dagens høyrebølge minner lite om høyrebølgen fra hans egen oppvekst.

– Høyrebølgen på 80-tallet var en slags økonomisk fredsbølge. I Norge var det en slags reaksjon på det tilstivnede, gamle, kjipe sosialdemokratiet hvor det ikke er lov å gjøre noen ting, sier Isaksen.

Hva legger du i det?

– Et godt eksempel er et av de berømte slagordene under studentopptøyene i Paris, «det er forbudt å forby». Den bølgen vi ser i dag, fremstår i stor grad som en reaksjon på nettopp de grenseløse idealene og eksessene fra den tiden.

Pendelen som slår tilbake

Isaksen forteller at pendelen har gått for langt og at mange nok er slitne av identitetspolitikk og kulturell fragmentering, uten at de nødvendigvis har blitt kvinnehatere eller rasister av den grunn.

– Det handler om at mange føler vi har mistet noe underveis. Derfor appellerer folk som Jordan Peterson til mange. Kjernen hans er egentlig ganske enkel: Ta ansvar for deg selv. Ikke skyld på alle andre. Det er en slags klassisk dydsetikk i ny innpakning, som står i sterk kontrast til de kulturelle bølgene vi har hatt de siste 30-40 åra.

Et nytt politisk landskap

Men det er ikke bare i kulturen det vakler. Også i politikken sliter de etablerte partiene på meningsmålingene og med å orientere seg den nye politiske virkeligheten.

– Mange av partiene prøver å tviholde på det som var. Men de gamle partiene er ikke bygget for å håndtere de nye konfliktlinjene som dukker opp. De sliter med å forstå at populisme i ordets beste forstand er en nødvendig del av politikken. Du kan ikke bare være en teknokratisk byråkrat.

Hvis styringspartiene ikke klarer å svare ut de nye konfliktlinjene, hva skjer da?

– Da forsvinner de. Vi tror lett at politiske partier er evigvarende fordi vi har vokst opp med dem. Men politiske partier kommer som et resultat av problemer i sin samtid.

Du har tidligere omtalt forliket Brahmin-venstre og Handelshøyre som utfordrende?

– Jo, det er to gode begreper. Folk er liksom sett seg litt lei av det. Den konstellasjonen, mellom det kulturelt liberale venstre og det økonomisk liberale åpne høyre, er ofte veldig blind for klasse- og kulturforskjeller.

– Jeg tar meg selv i å nikke oftere til det Mímir Kristjánsson sier om klasse-og kulturforskjeller i Norge, enn jeg ville gjort for fem-seks år siden, sier Isaksen.

Anti-establishment over hele linja

Røe Isaksen synes den nye høyrebølgen er vanskelig å definere. Med spenn fra Trump i USA, til Le Pen i Frankrike, AfD og Modi i India, finner Isaksen likevel en fellesnevner: En motstand mot det etablerte.

– Den typen høyrebølge vi ser nå, er i ferd med å lete etter sitt uttrykk. Den er mangefassettert, men mye av kritikken de kommer med faktisk er riktig selv om løsningene deres ofte er problematiske.

Han trekker frem Donald Trumps utvikling i 2025 som et eksempel på nettop dette.

– Tidligere så det ut som disse nasjonalt orienterte, populistiske partiene også var veldig statsvennlige. Men så kommer Trump inn og blander Musk og Doge som liksom skal herje med føderalstaten.

Hva er det folket egentlig ønsker seg fra denne dreiningen?

– Det ironiske er jo at mange velgere vil gå til mer nasjonalt, proteksjonistisk, tradisjonsorientert politikk, som jeg har mye sympati for. Samtidig har du en veldig klar bølge som er bygget på at Europa sakker akterut i en global konkurranse, som egentlig tilsier mye av det motsatte.

– Det er et sammensurium, men hvis høyrebølgen raskt dør, er det ingen hemmelighet hvem som drepte den. Fornavnet hans er Donald og etternavnet begynner på T, konstaterer Isaksen.

Når politikken vender tilbake

Et annet tydelig tegn på den nye diskursen i samfunnet er repolitiseringen av alle økonomiske beslutninger. Tiden hvor økonomien kunne operere i en adskilt sfære bortenfor sikkerhetpolitkk og stormaktskonflikt er forbi.

– Tiden hvor det bare handler om kroner, øre, salg og markedsandeler er forbi for lengst.

Det overrasker nemlig ikke Isaksen at Big Tech broligarkene har gjort en helomvenning det siste halvåret. Sjefskarikaturen er CEO i Blackrock, Larry Fink, som i et aksjonærbrev i 2021 viet hele teksten til ESG for å nå ta avstand fra begrepet som helhet.

– Markedsaktører er ikke ideologiske,  de vil først og fremst beskytte selskapets interesser. Derfor burde det ikke overraske noen Bezos og Zuckerberg kastet seg rundt og støttet Trump, selv om de åpenbart en gang var demokrater og liberale, sier Isaksen.

Han trekker en parallell til oppblomstringen av punk i Engand på 70-tallet.

– Punken var et stort fuck you til hele samfunnet, men det tok få måneder før det ble et kommersielt produkt. Hvorfor? Fordi markedet er helt briljant til å tilpasse seg! Men det leder veldig sjelden an.

– Alle de som trodde at næringslivet, nærmest basert på idealismen til aktørene, skulle drive fram et grønt skifte har i beste fall vært naive, mener han.

Konservatismens ideal

Røe Isaksen har også vært redaktør for det konservative tidsskriftet Minerva og skrevet flere bøker som tar for seg konservativ idehistorie. Isaksen forklarer en evigaktuell idé i konservatismen er det å tilegne de tingene vi har et forhold til stor verdi, og unngå for drastiske endringer.

– De aller fleste mennesker, særlig når man blir eldre, liker å ha noen faste ting å forholde seg til. De aller færreste trives i revolusjonære samfunn hvor alt endrer seg hele tiden.

Mannen som går under navnet konservativ på X, tror ikke løsningen nødvendigvis finnes i nye partier eller slagord. Den finnes kanskje i det konkrete. I forpliktelse. I relasjoner.

– Å gifte seg og få barn er den største konservative mekanismen vi har i samfunnet. Det tvinger deg til å ta ansvar for noe mer enn deg selv. Alt det teoretiske blir veldig konkret, fysisk og reelt, avslutter han.