Følg med i timen, Inderhaug!

Det var faktisk det eneste som manglet i denne debatten. En UiB-student fra HF-fakultetet skriver et langt innlegg om at debattformen er for hard, og at vi anerkjenne ukulturen han mener å ha observert fra sin utkikkspost langt unna.

Jeg er lei av leserinnlegg, jeg er lei av debatten om debatten, og jeg er lei av at folk som aldri har satt sine bein på NHH har de mest bastante utspillene om hvor forferdelig alt er ved skolen. Jeg vil helst bruke tiden min på å lese til eksamen, men når Inderhaug bommer så grovt som han gjør må jeg nesten svare.

Jeg vil gi litt ros til Eilertsen. Han var god i debatten på NRK, og tar en betydelig kostnad ved å stå i den offentlige debatten med navn og bilde. Han virker også som en høflig og hyggelig fyr, og løfter et viktig debattema.

Men det er jo ikke sånn at fordi man løfter et viktig tema til debatt, så er man fullstendig fritatt fra kritikk og motsvar. Inderhaug kan da virkelig ikke mene at det alle automatisk burde hyllet Eilertsen innlegg fordi innlegget potensielt kan ha inneholdt noen underliggende poenger. Hva slags totalitær form for offentlig debatt er det?

Jeg ønsker ikke å starte noen ny debatt mot Eilertsen, men det er viktig å minne om et par ting. Hans innlegg tegnet et bekmørkt bilde av situasjonen på NHH, der han blant annet beskrev en femprosentselite, darwinistisk egodyrking, og anklaget NHH for å fare med ren løgn. Det er ingen nøktern kritikk, men et generaliserende og knallhardt angrep.

Det er to grunner til at det var viktig at han fikk et tilsvar. Den første er at det er prinsipielt viktig at noen slår et slag for å bruke statistikk og data i stedet for anekdoter, i det minste at man ser disse tingene i en viss sammenheng. Eller at «noen står opp for virkeligheten også», som en venn av meg beskrev det som.

Den andre grunnen er viktigere. Nemlig at det er helt avgjørende at vi stiller en så presis diagnose som mulig, hvis vi skal komme videre. Hvis man legger til grunn at miljøet på NHH generelt sett er elendig ender vi trolig opp med tiltak som gjør vondt verre. Hvis man skal løse et problem må man faktisk vite hva problemet faktisk består av. Man må bygge på det som er bra, og endre det som kan bli bedre.

Både Studiebarometeret, Tilfredshetsundersøkelsen, Studenthelseundersøkelsen og andre undersøkelser sier det samme: mye er bra, men noe kan bli bedre. De har tusenvis av respondenter, og stiller flere ulike spørsmål om blant annet inkludering, trivsel, og det psykososiale miljøet. At disse undersøkelsene blir kontant avvist er komplett uforståelig. De forteller ikke alt, men kan selvsagt ikke ignoreres.

Inderhaug mener videre at jeg «bagatelliserer, bortforklarer, og ikke anerkjenner problemet». Det er tøv. Jeg anerkjenner at ting må bli bedre. Det har jeg skrevet og sagt ved alle anledninger. Det jeg gjør er å gå i rette med de angrepene jeg mener er feil.

Også studentforeningen og NHH anerkjenner at ting må bli bedre, og gjør endringer. NHHI har avskaffet sosiale opptak, NHHS jobber også med nye retningslinjer. Fadderuken har blitt endret, drikkepresset har gått ned, antallet grupper har gått opp. Det har blitt innført etiske retningslinjer, og kommet rutiner for å håndtere varsler. Ingen lukker øynene for at ting kan bli bedre.

At Inderhaug beskylder meg for usakligheter og personangrep forstår jeg lite av. At vi lever i en tid der folk blir krenket for alt mulig er intet nytt, men Inderhaug tar virkelig det hele til et nytt nivå. Jeg bruker til dels harde ord, men jeg diskuterer da virkelig saken og ikke personen. Hadde jeg vært enda rundere i kantene enn det jeg faktisk var under NRK-debatten hadde det blitt fullstendig innholdsløst og tamt. Vi må ha en offentlig debatt der det er lov å mene noe uten å bli møtt med krenkelse på alle bauger og kanter.

Sånn. Nå håper jeg vi er ferdig med denne formålsløse metadebatten, og kan bruke energien på å jobbe sammen for å gjøre NHH-miljøet enda bedre for alle.

Vil du delta i debatten? Send en mail til red@k7bulletin.no.