– Jeg tror hele økonomifaget har kjørt seg fast i et spor

10 år etter finanskrisen har debatten rundt økonomifaget igjen blusset opp. Nettverket Rethinking Economics er blant dem som har stått bak mye av kritikken mot faget den siste tiden.Vi tok en prat med nåværende leder for Rethinking Economics Norge, Ebba Boye.

 – På hvilken måte tror du din utdanning vært med å forme deg?

– Da jeg først var student på Blindern så opplevde jeg mye frustrasjon og jeg opplevde at pensumet var veldig snevert. Jeg husker følelsen av at pensum prøvde å forme meg til å tenke på en spesifikk måte. Du følte at du hele tiden måtte flytte deg veldig langt vekk fra virkeligheten. Det er også et tøft studium. Det er mye matematikk og man bruker all energien på å sitte i seminargrupper og øve på det tekniske. Jeg følte aldri det var et rom for å sette seg ned å tenke over hva det er vi faktisk gjør. Hvis man rekker opp hånda og kommer med et kritisk spørsmål får man ofte bare et standardsvar fra foreleserne. Som f.eks.: "Dette er forenklet, det blir mer interessant senere. Du kommer til å forstå det etter hvert som dere kommer videre i stoffet, og da vil du få forklaringen."

Det blir stille et lite sekund.

– Følte du aldri at du fikk den forklaringen?

– Jeg ble sykemeldt med en nakkeskade, så jeg fikk aldri fullført mastergraden i Norge. Men jeg kjenner mange som har fullført hele løpet og som sier at de også kunne kjenne på en frustrasjon videre i utdanningen. Men jeg fikk muligheten til å ta en annen mastergrad, ved "the New School" i New York. Det er på en måte en pluralistisk institusjon, som underviser i flere økonomiske teorier. Vi lærte tre ulike teorier: den nyklassiske, den klassisk-marxistiske, og postkeynesiansk teori. Vi lærte teorier, men vi lærte også å kritisere de. Den måten å undervise på former hjernen på en helt annen måte.

Har grupper over hele verden

– Kan du fortelle litt om Rethinking Economics og om hvordan dere er organisert?

– Vi startet i Norge i 2016, med inspirasjon fra utlandet. Bevegelsen startet i Storbritannia etter finanskrisen. Kritikken mot økonomifaget går jo langt tilbake. Men spesielt etter finanskrisen var det mange økonomistudenter som følte at de satt og regnet på de samme gamle likevektsmodellene, samtidig som økonomien kollapset rundt dem. Det hele ble starten på et slags lite studentopprør.

Rethinking Economics har nå 50 grupper i 24 land rundt i verden. Vi startet opp som en organisasjon for studenter, økonomer, akademikere og egentlig alle med en interesse for økonomifaget, med mål om å skape en mer åpen og kritisk debatt. Vi har nå 5 lokallag rundt omkring i landet.

Hun poengterer at de også har et lokallag i Bergen.

 – Kritikken av økonomifaget er ikke politisk motivert

– Du har vært finansrådgiver for Sosialistisk Venstreparti, og tidligere også nestleder for Sosialistisk Ungdom. Har dere i Rethinking Economics noe politisk ståsted?

– Absolutt ikke. Kritikken mot økonomifaget kommer fra alle kanter. Det var f.eks. et interessant intervju med meg nå i Morgenbladet forrige uke, hvor jeg ble intervjuet sammen med Lars Peder Nordbakken, som er økonom for tankesmien Civita (og tidligere student ved NHH). Vi var på mange måter helt enige i kritikken av økonomifaget. Kritikken vi driver med er en akademisk kritikk, og ikke politisk motivert.

Mener økonomistudiet ikke har endret seg nok

– I år er det 10 år siden finanskrisen som inntraff i 2008. Oppfatter dere at samfunnet generelt har tatt lærdom av finanskrisen for 10 år siden?

– I den offentlige debatten kan det virke som man har lært mye. Jeg synes det skrives veldig mye klokt av økonomer om dagen. Man har tatt innover seg behovet for å regulere banksektoren. Man har fått et annet, og sannsynligvis klokere syn på gjeld, og bankene er kanskje mer solide enn de var før. Men det vi er mest opptatt av, er hvordan pensum har endret seg. Hva lærer den neste generasjonen av økonomer? Man har gjerne fått et ekstra kapittel om finanskrisen bakerst i læreboken, men hvor mye som har endret seg i måten vi forstår økonomien på, er jeg mer usikker på. Mitt inntrykk er at økonomistudiet i dag fortsatt ikke setter studentene i god nok stand til å forstå prosesser slik som finanskrisen. Mange blir lært opp til å tenke for snevert, og det er det vi er kritiske til. Det har ikke endret seg.

Fremtidens økonomipensum?

På spørsmål om hvordan hun mener at økonomipensumet kan forbedres trekker hun frem en rapport fra INET (Institute for New Economic Thinking) som har utarbeidet en modell for hvordan en bachelorgrad kunne sett ut. Den inkluderer mer vitenskapsteori og vektlegger tidlig en grundig breddeforståelse av faget, før de mer tekniske emnene kommer først mot slutten av graden. Hun forteller også at dagens lærebøker fortsatt er dominert av nyklassisk teori. I etterkant av bachelorgraden sin fra UiO sier hun at hun har blitt presentert for en haug av kritikk mot den nyklassiske teorien.

– At ikke noe av dette ble presentert for oss i bachelorstudiet på UiO synes jeg er helt sjokkerende.

Effektivitet = objektivt?

– Et annet problem er at økonomer i dag ser på effektivitet som noe objektivt, mens fordeling, ulikhet og miljø er politisk og subjektivt. Men effektivitet er jo ikke objektivt. Når økonomer bestemmer at noe ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, at noe ikke er en effektiv bruk av ressurser, så er det et resultat av noen veldig strenge antagelser, et visst tidsperspektiv osv. Det er politisk. Vi mener at økonomifaget i dag i stor grad handler om å ta på seg briller og se på hva er mest effektivt. Jeg tenker at når økonomifaget blir undervist på en så lik måte, over hele verden, så skaper det problemer, og det er nettopp det vi må få bukt med.

Politikere vil ha svar med to streker under

– Hvis det er slik at dere likevel mener at utdanningen burde vært utformet på en annen måte, hvorfor tror du ikke det gjøres slik allerede i dag?

 – Dette er ikke en kritikk av Norge, jeg tror hele økonomifaget internasjonalt har kjørt seg fast i et spor. Det er et veldig fokus på optimalisering. Jeg tror på mange måter man har latt seg inspirere av fysikken, ved at man har et ønske om å kunne sette to streker under et svar. Det er ingen tvil om at det er det som har gitt økonomifaget så mye makt, fordi politikere vil ha svar med to streker under. Og skal du fra en norsk institusjon publisere forskningsartikler i de mest anerkjente tidsskriftene, så må du følge den malen og den måten å tenke på som er den internasjonale standarden. Nettopp derfor er det viktig at Rethinking Economics er en internasjonal bevegelse, som søker global påvirkning på faget.

Tror du det også kan tenkes at siden alle tenker på den samme måten, så fører det i seg selv til at teoriene blir riktige?

– Det er absolutt et veldig interessant poeng. Et eksempel på nettopp det er Black-Scholes-modellen, som skulle vise prisen på derivater. Da den ble lansert i sin tid virket den så overbevisende at de fleste gikk ut ifra at den stemte. Etter hvert begynte derivatprisene nesten slavisk å følge modellen.

Viktig med flere økonomiske teorier

– Hvis det hadde vært et større mangfold av aksepterte økonomiske teorier i samfunnet, tror du da at økonomien sånn sett kunne blitt mer kaotisk? Blir det nødvendigvis bedre av at man tar hensyn til flere teorier?

– Det er et veldig godt spørsmål. Det er klart at det har fantes teorier som man veldig lenge ikke har lyttet til, og jeg tror det er fordi veldig lenge så fungerte økonomien på en slik måte at de gamle teoriene stemte, og dermed ble man kritisk til de nye. Det tror jeg finanskrisen endret på. Trumps økonomiske politikk, økende ulikhet og klimakrisen er eksempler på at dagens økonomiske teori ikke fungerer. Det er ikke noe mål at alle skal bli enige om én måte å tenke på, det tror jeg er ekstremt farlig. Det er også på en måte veldig uakademisk. 

Les mer:

• Tilbake til Merino
• Ensomheten i en selvvalgt gruppe
• NHHs kanskje største og minst utnyttede ressurs