I skyggen av høyblokken

Jan I. Haaland ansatte Ole Hope for å gjøre NHH mer profesjonell. Det behovet mener han fortsatt er tilstede.

Les også: Ukultur, mistillit og kaos.

PwC hevder at skjulte nettverk og strukturer har overstyrt offisielle beslutninger. Er du overrasket?

– Nei, det har vært tydelig i denne saken. Men min generelle opplevelse er at NHH-kulturen preges av engasjement og vilje til å bidra til høyskolens beste. Det viser også PwC-rapporten. Det som er viktig nå er at vi løfter debatten inn i formelle fora, hvor den hører hjemme. Når de formelle kanalene fungerer, får de uformelle mindre å si.

Rapporten slår fast at NHH har en bedriftskultur hvor omkamper er vanlig og akseptert. Hvorfor har du ikke slått ned på dette?

– Det har jeg gjort. Og jeg opplever at NHH har forbedret seg betydelig i årene jeg har vært rektor.

Kan du være mer konkret?

– Ta ressursfordeling. Tidligere var det kamper og konflikter mellom instituttene om penger og stillinger. Nå har vi en fordelingsmodell og velfungerende budsjettmøter. Når vi har overlevert budsjettet til styret de siste årene, har det det vært en omforent løsning hele miljøet kunne stille seg bak.

Likevel ble det krise.

– I de senere årene har det vært færre eksempler på omkamper. Men å endre en bedriftskultur kan være en langvarig prosess. Kultur er ikke noe du kan vedta, for å sitere Inge Lønning.

Konflikten som fikk trollet opp av esken var en mindre omorganisering. Hvis NHH er blitt så mye bedre, hvorfor ble dette et problem nå?

– Dette prosjektet skiller seg ut. Der vi tidligere har hatt brede, omfattende prosesser, skulle omorganiseringen være spisset og effektiv. Prosessen skulle være formell og bare omfatte de direkte berørte. Ole Hopes lederstil ble dermed en frontkollisjon med den eksisterende kulturen.

Hvorfor lot du ham kjøre et slikt løp? Som styreleder, burde du ikke heller veiledet ham inn i folden?

– Vi ønsket brytning. Administrerende direktør skal ikke være en klone av sine forgjengere, men få sette sitt preg på organisasjonen. Det er selvfølgelig lett å være etterpåklok. Vi så ikke underveis at det ville gå som det endte. Men jeg mener fortsatt retningen, mot mer profesjonalisering, er nødvendig og riktig.

Rapporten er uten tvil alvorlig for NHH. Tror du miljøet tar den på alvor?

– Ja. Jeg opplever at alle som har lest rapporten forstår hvor alvorlig dette er. PwC-rapporten er ikke noe som skal havne i en skuff. Likevel tror jeg det vil være nødvendig å gå flere runder for å sikre at alle har en felles forståelse av hvordan vi vil ha det.

Hvis du fikk anledning til å endre på én ting ved omorganiseringen, hva ville det vært?

– Helt i starten, i august 2011. Da skulle vi vært mye tydeligere på at vi måtte ha en godt forankret og kommunisert plan for omorganiseringen. Vi skulle vært mye mer åpne, helt fra begynnelsen.

Tar du personlig kritikk?

– Som rektor er jeg i siste instans ansvarlig for alt som skjer ved NHH. Det ansvaret tar jeg.

PwC sier ledelsesmodellen ved NHH bidrog til konflikten. Mener du fortsatt det er riktig å dele ledelsen mellom en rektor og en administrerende direktør?

– Ja. Men jeg har alltid vært i sterk tvil. Det er jeg fortsatt.