Kampen(e) for eksamenstilværelsen

Så var vi her igjen da folkens. Jeg tenker ikke på pollensesongen eller de deilige og lyse vårdagene som for en gangs skyld ikke innebærer 300 mm nedbør i timen. Jeg tenker på Eksamenstiden. Med stor ”E” ja. Den fortjener det. Denne perioden som uten forvarsel kickstartes av et magesug, trolig rett før/etter påske, av at en venn ytrer den skjebnesvangre setningen: ”Ja, jeg startet å lese for et par uker siden egentlig. Du da?” Faen. Da var vi i gang. Eksamenstiden med stor E varer ikke like lenge for alle, men den gjør like vondt. Pollensesongen hjelper så klart ikke en dritt på detta her, uansett om du har pollen eller ikke. For det er med pollen som det er med vegeterianere/veganere: Du får høre om det uansett. Men i tillegg må du holde ut snufsinga og den semi-diskre neseblåsinga på salen. Grøss. Som om det ikke var nok bakterier i eksponensiell vekst fra før av. Ventilasjonsanlegget i Nybygget kan umulig være nytt ass.

Og disse ”deilige og lyse vårdagene” hjelper heller ikke et fnugg. For du må jo lese. Og av en eller annen uforståelig grunn er det fysisk umulig å lese utendørs. Du får jo hjerneteppe av å bare sette din Converse/Acne/Nike-bekledde fot utenfor dørstokken. Ukontrollerbar konsentrasjonsvanske inntrer før du får åpna boka. Også kommer det litt frisk bris, og vips så fløy halve notatbunken ut i intet. Sammen med humøret. For du har så klart ikke tenkt på å ta med noe tungt du kan legge på notatbunken i tilfelle det kommer vind. Du er jo urutt på disse greiene. Utelesing er tross alt bare mulig 2/52 uker i året. Også blir du solbrent fordi du ikke smurte på solkrem. Fordi du har så klart ikke solkrem. Du bor jo i Bergen og om sommeren stikker du trolig hjem dit du kommer fra. Og la oss ikke glemme alle stakkarene som må jobbe på Macen. (Macen ja, jeg er ikke nøytral og skriver datamaskin. For ca. 110% av oss har Mac). For det er altså så hinsides grisevanskelig å se noe som helst på en Mac i sola. Du ser ikke noe mer i sola, enn om det hadde vært det sedvanlige lave tåkelaget ute på verandaen. Det hjelper ikke at Bergen bjudar på sol de få ukene du garra må sitte lenket fast til skrivebordet på salen. Det gjør bare vondt verre, for du får dårlig samvittighet (!) for at du sitter inne og pugger til hodepinen tar deg. Erre mulig.

Og snakker om salen da du. De greiene der er kanskje verre enn selve eksamen. Kampen om Plassen. Stor bokstav her og ja. Du vet den fortjener det. Vi vet også at tilbud og etterspørsel ikke møtes i frikonkurransekrysset, foråsirresånn. Det er en kamp om liv og lesing. Kveld etter kveld stiller du iPhone-klokka di til et stadig tidligere tidspunkt, for å sikre deg plassen som etter hvert har blitt din faste følgesvenn gjennom disse kampene.

Men det stopper ikke der vettu. Kampen har flere slagmarker. Kl. 12:00-12:30 og 16:00-16:30, for å være helt nøyaktig. For like sant som at den ukontrollerbare konsentrasjonsvansken inntrer før du har åpna boka, inntrer kampen om Kantineplassen. I gamlekantina sitter det haugevis med kollokviegjenger og alle biblio-folkene. Folka fra bachelor- og mastersalen trasker såklart også ned dit, med mindre de drar på utflukt over til Nykantina. To forskjellige verdener. Enten er du en Gamlebyggsperson, eller en Nybyggsperson. Pick your side. Den andre siden kommer du nemlig ikke til å se på ukesvis, med unntak av når Nybyggsfolkene tusler over to the other side for å hente SIB-koppkaffe. Eller hvis Gamlebyggsfolkene blir keene på en dobbel latte to go fra Nykantina. I Nykantina er det i utgangspunktet low supply på sitteplasser (og stikkontakter…). Det hjelper heller ikke at en guttegjeng fra 4.kull har tatt monopol på det høye langbordet i midten der. De lunsjer heldigvis litt tidligere, så det går som regel greit. Men så har du innbyggerne på sal 1-6 da. Og en eller annen ansatt som ikke ønsker å benytte seg av personalkantina. P-e-r-s-o-n-a-l-kantina, der altså. Minsker ikke trøkket akkurat. De burde vite bedre, de kan mye mer om tilbud og etterspørsel enn oss.  

Men vi gir oss ikke. Kampen om Kantineplassen er viktig å ta, for det er tross alt en av få sosiale happenings i løpet av dagen. Strengt tatt sitter vi trøkka sammen tett i tett i glasshusene våre hele dagen lang (aka. salen med GLASSVEGGER. NHH kunne like gjerne bedt oss om å ikke lese). Sist men ikke minst må vi nevne kampen om Salen. Hvem blir konge eller dronning av salen i kveld, mon tro? Det går i så fall rett på MyStory ass! Survival of the fittest, right there. Selv om du egentlig bare leste i 7 av de 14 timene du satt der. Kvantitet over kvalitet er tingen.

Personlig har jeg ramla av kampen om både Kantineplassen og Salen for lenge siden. Jeg trenger avbrekk som involverer Netflix i løpet av dagen, og det tør jeg faktisk ikke å foreta meg på salen. Salen bra, hjemme best. Også ler jeg ofte godt av Jodel-updates vet du, og det ser jeg for meg blir fryktelig forstyrrende for folk som er opptatt med å vinne Salen. Jeg har ikke pollen-allergi da. Men jeg har veranda. Med sol. Så jeg er en av disse idiotene som gjerne tilbringer dagene mysende mot Macen i håp om å unngå D-vitaminmangel. Pluss at jeg sitter å refresher skam.p3.no-siden 5723873 ganger om dagen. Disse William+Noora-greiene blir for mye for meg. Refreshinga tør jeg heller ikke å bedrive på salen. Føler jeg må unnskylde meg når jeg møter blikket til en av de som sitter i nærmeste radius. Det går ikke i lengden, lissom. Takket være SKAM har jeg forresten også begynt å si lissom. Det funker heller ikke i offentligheten.

Poenget her? Jeg prøvde bare å få deg til å trekke på smilebåndet, og vise deg at vi er sammen om denne o store Eksamenstiden. (Og poengtere at vi muligens lar det svært så velutviklede konkurranseinstinktet vårt ta litt overhånd innimellom…) Uansett hvor lenge Eksamenstiden varer for den enkelte, så må vi alle gjennom den. Det gjelder å huske på at den tar slutt, selv om det så absolutt ikke kjennes sånn ut nå. Heia heia!