Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
NHH er en skole som former ledere, men kanskje først og fremst ledere som ikke tar ledelsen? Her utdannes fremtidens mellomledere, fremtidens Excel-funksjonærer, fremtidens garantister for at det som allerede fungerer, fortsetter å fungere. Innovasjon? Tja. Vi på NHH snakker mye om det. Noen av oss skriver kanskje en master om det og.
Kanskje det er en del av et større samfunnsproblem? Da Martin Bech Holte nylig trådte inn i samfunnsdebatten med boken Landet som ble for rikt, der han blant annet mener at offentlige utgifter eser ut, gikk to SSB-forskere hardt ut mot hans bruk av Maddison-databasen – en av dem er selv NHH-alumnus. Ingen ringte ham for å slå av en prat om tallbruken, ifølge ham selv. Kritikken kom i form av medieoppslag, en kald skulder og uvilje til å diskutere utover det offentlige rom.
Da Bech Holte nylig foreleste på NHH, jublet salen. 30 professor emeritus var til stede. Flere av dem hadde faglige innvendinger, men de takket ham likevel for å ha reist debatten. Visner janteloven med alderen – eller er det bare tryggere å skille seg ut når man allerede har gått av med pensjon?
På den andre siden av kjølen ser vi noe annet. Svenske Spotify, Klarna og Northvolt. Der gründermiljøet i Norge fortsatt er preget av forsiktighet og risikoaversjon, har Sverige skapt et økosystem hvor kapital, talent og selvtillit møtes. Selv om ikke alle selskapene lykkes, starter svenske gründere ofte med store ambisjoner og tenker globalt fra dag én. Vi nordmenn starter med en PowerPoint til Innovasjon Norge.
Kanskje er det ikke tilfeldig at Norge er verdensmester i offentlig pengebruk, mens Sverige har fostret selskaper som faktisk endrer verdensøkonomien. Her på NHH lærer vi å analysere markedene, men hvor mange av oss skaper dem?
Vi på NHH snakker ofte om innovasjon og risikovilje, men i praksis er det tryggere å velge det som ikke er kontroversielt? Konsulent. Bank. Stillhet, fremfor å mene noe.
Etter foredraget til Bech Holte sto det en lang kø med studenter som takket ham for et inspirerende foredrag. Det fikk meg til å lure: Hva har han egentlig inspirert til? Vil vi se en endring i ytringsklimaet på NHH? Vil flere tørre å gå egne veier?
Eller vil vi fortsette å vente på at noen andre tar sjansen, uten å si det vi egentlig mener? Vil vi la andre gå den veien vi selv ikke tør, og gå glipp av muligheter?
NHH kan gjerne holde på slagordet, men da bør vi leve opp til det, eller være ærlige om hvem vi faktisk er: De som vil passe inn.