Leserinnlegg: Flinke folk sliter også

«Den typiske NHH-studenten» får gjerne til å sjonglere både verv, trening, fest, internships og gode eksamensresultater. Vi løfter hverandre opp og gratulerer gode prestasjoner, men tør vi å snakke sammen når vi møter motgang?

Når man er omringet av flinke, ambisiøse mennesker i hverdagen, får man lyst til å være en god utgave av seg selv. I gangene på skolen møter man engasjerte, utadvendte og velkledde mennesker, uavhengig av om man setter seg på biblioteket, på lesesalen eller i NHHS-gangen. Dersom man ikke ser nøyere etter, kan det virke som at alle både presterer bra og har det bra, hele tiden.

Resultatene fra Studentenes Helse og Trivselsundersøkelse 2022 (SHoT) viser derimot et litt mer nyansert bilde. Totalt oppgir litt under halvparten (43 prosent) av NHH-studentene at de plages svært mye eller en del av eksamensangst. Én av fire NHH-studenter (24 prosent) oppfyller de formelle kriteriene for en insomni-diagnose (søvnproblemer), og like mange rapporterer symptomer på alvorlige psykiske plager. I en vennegjeng på fire personer tilsier altså statistikken at noen sannsynligvis sliter med enten eksamensangst, søvnproblemer eller har alvorlige psykiske plager.

Når man får presentert SHoT-resultatene tenker man kanskje at folk overdramatiserer når de svarer på slike undersøkelser, fordi resultatene høres verre ut enn hva man opplever er realiteten. Men selv om noen kan ha så alvorlig sosial angst at de ikke klarer å gå ut døra hjemme, kan andre fungere bra i hverdagen til tross for søvnmangel, prestasjonsangst eller spiseforstyrrelser. De studentene man oppfatter som ressurssterke, ekstroverte og aktive mennesker kan også ha psykiske lidelser. I motsetning til fysisk helse er ikke psykisk helse like lett å observere, og det er i mange tilfeller veldig enkelt å skjule det man strever med på innsiden.

Den pene stud.assen du så på Aulashowet i helgen sliter kanskje med spiseforstyrrelser. Gutten i vennegjengen som alltid er best på fest og først på sal dagen etter sliter kanskje med personlig prestasjonspress og tvangstanker. Hun som droppet ut av vervet eller gruppearbeidet er kanskje alvorlig utbrent, men tør ikke være åpen om det. Baksiden av medaljen for gode karakterer, popularitet, veltrent kropp og høy arbeidskapasitet er i mange tilfeller psykisk stress.

Selv om det kan virke som at «alle» både presterer bra og har det bra hele tiden, vet vi altså at dette ikke er realiteten. Tallene lyver ikke. Jeg har selv i perioder kjent på et voldsomt press til å prestere på mange områder, både sosialt, faglig, på trening, som studentassistent og i verv. Tidvis har jeg vært totalt energiløs, og ting jeg vanligvis elsker å drive med har blitt til uoverkommelige oppgaver. Likevel tar jeg meg selv i å stadig si ja til nye oppgaver og forpliktelser, fordi det gir en viss selvfølelse å hele tiden få til litt mer. Det å klare å si nei til en oppgave eller en viktig fest, rett og slett fordi man trenger å ta vare på seg selv, er kjempevanskelig. Hvorfor skal vi måtte forsvare behovet for å ta et pust i bakken? Jeg skulle i alle fall ønske at jeg oftere turte å stå opp for meg selv og si i fra når jeg føler meg utilstrekkelig.

Man trenger ikke alltid være den som holder ut lengst på byen, drar lasset på gruppeoppgaven, eller som alltid er energisk i møte med andre. Det er normalt å føle seg utilstrekkelig og det er normalt å bli skuffet over egne prestasjoner. Det er også normalt å ha dårlige dager uten at det betyr at man er deprimert av den grunn – psykisk helse er et sammensatt bilde. Noen morgener er det helt greit å la rullegardinen forbli nede. Dersom alle ble litt flinkere til å være åpne om hvordan man har det, lettes kanskje noe av presset som vi påfører hverandre. Alvorlig eller ikke – det er garantert flere som har kjent på det samme som du kjenner på.

Mandag 10. oktober kommer Christine Dancke og Jon Martin Henriksen til Aulaen for å snakke med NHH-studentene om psykisk helse. Jeg håper flest mulig vil ta turen innom for en hyggelig lunsj og påfyll av et viktig tema. Og i mellomtiden: Løft blikket og spør en medstudent om hvordan de har det. Vi trenger hverandre!