Leserinnlegg: NHHs digitale tilbud

Noen uker inn i det nye semesteret, blusset fjorårets debatt om filming av forelesninger opp på nytt. Det er synd at spørsmålet om læring og læringsmiljø blir snevret inn på en slik måte.

Silje Myren Johansen har igjen skrevet et leserbrev i Bulle om NHHs bruk av video i undervisningen. Bakgrunnen er de skiftende signalene om filming i BED3 forrige uke, men budskapet hennes er at NHH bør filme alle forelesninger. Det er gode grunner til å ha et bredt digitalt tilbud, men det er ikke gode grunner til mekanisk å filme og mangfoldiggjøre alt som skjer i auditoriet.

I leserbrevet hevder Myren Johansen at ledelsen instruerte foreleserne i BED3 om ikke å filme, og hun «tipper» at ledelsen det siste halve året har sittet stille i båten i håp om at studentene skulle tilpasse seg. Dette er langt fra virkeligheten. Spesifikt kan det avkreftes at rektor og prorektor på noen måte påla noen innskjerping i den planlagte filmingen i BED3. Vi har heller ikke sittet stille i båten i etterkant av debatten i høst, derimot har vi:

1) kartlagt det digitale innholdet i sentrale emner ved alle NHHs institutter.

2) deltatt aktivt i konferanser, diskusjoner og kunnskapsutveksling om digital undervisning, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt – herunder i Undervisningsutvalget og Læringsmiljøutvalget ved NHH.

3) brukt digitale løsninger for å hjelpe studenter som har behov for tilrettelegging av undervisning.

4) spurt studentene spesifikt om balansen mellom digitale ressurser og fysisk undervisning i emneevalueringene.

5) utarbeidet en handlingsplan for bachelorstudiet der det svart på hvitt står at «Vi skal ha variasjon og en god balanse mellom ulike typer fysiske og digitale undervisnings- og vurderingsformer».

Kartleggingen, som omfattet rundt 50 emner, viste at NHH-studentene har tilgang til et betydelig omfang av digitale ressurser. I de undersøkte emnene varierte innholdet som lå på Canvas mellom to og førti timer per emne. Kun en håndfull emner hadde ikke noe eller lite digitalt innhold – dette var hovedsakelig språkfag, med særdeles studentaktiv undervisning. Undersøkelsen motbeviste bildet som enkelte fremmet, av en handelshøyskole som fornektet det digitale og ikke hadde lært noe som helst av pandemien.

Resultatene fra emneevalueringene viser imidlertid at det er stor variasjon når det gjelder hvor fornøyd studentene er med det digitale tilbudet. I noen av emnene er det utvilsomt etterspørsel etter mer digitalt innhold – spesielt gjelder dette i noen av de store bacheloremnene, der det er et ønske om at forelesere filmer i større omfang, spesielt når tekniske tema blir gjennomgått. I andre emner fremhever mange av studentene at nettopp det fysiske fremmøtet og fellesaktiviteter talte positivt.

Under pandemien flyttet vi på mange måter klasserommet ut på internett. I fjor høst ble vi mer restriktive med filming enn det vi hadde vært under pandemien. Dette var delvis begrunnet med at vi trengte et big push for å reetablere en levende campus. Det er mindre enn ett år siden både auditorier, lesesaler og ganger stort sett var tomme. Både vi ansatte og mange studenter var veldig bekymret for at det ville bli vanskelig å gjenreise det gode student- og læringsmiljøet ved NHH.

Vi koblet beslutningen om ikke å filme alt til et løfte om mer studentaktiv undervisning. Mange undervisere har gjort mye – både under og etter pandemien – når det gjelder å tilrettelegge undervisningen for mer studentdeltakelse. I den nye handlingsplanen for bachelorstudiet har vi knyttet dette til et konkret, tallfestet mål: 50-50 visjonen. Vi vil over tid legge til rette for at 50 prosent av undervisningsaktivitetene i de obligatoriske emnene i bachelorstudiet skal skje i grupper på under 50 personer. Med det har vi en forpliktende løype som reduserer betydningen av ‘masseforelesningene’. Store pedagogiske gevinster får vi eksempelvis når innspilt, teoretisk materiale kombineres med oppgaveløsning, diskusjoner og aktiviteter i mindre grupper.

Både Myren Johansen og fagpolitisk ansvarlig i NHHS, Anders Fosse Hereide, spør om ikke vi i ledelsen ved NHH har tillit til at studentene tar de beste beslutningene for seg selv. Det har vi. Men samtidig vet vi at et godt læringsmiljø har behov noen føringer. Deltakelse i undervisningen har det som i samfunnsøkonomien kalles en positiv ekstern virkning. Det at akkurat du er til stede i forelesninger eller i dialoggrupper, har en verdi som er høyere enn den verdi det har for deg personlig. I slike situasjoner må markedet «hjelpes». Det er spesielt viktig å unngå å havne i uheldige likevekter. Vi var i en slik i fjor vår, da studentantallet i forelesningene sank og sank. Etter hvert kom det i mange emner under en kritisk masse, slik at det til slutt bare var en håndfull – eller ingen – deltakere tilbake. Vi vet det er en dårlig likevekt, når studenter velger å følge en forelesning med hodetelefoner på lesesalen, samtidig som rapportert ensomhet når nye høyder.

Situasjonen på campus er heldigvis langt bedre nå. Vi tror veien mot en mer studentaktiv undervisning er en del av forklaringen på dette, men begrenset filming spiller også en rolle. Så er det dessverre riktig – som Anders Fosse Hereide påpeker – at vi i noen emner fortsatt henger etter. Dette er og forblir en tosidig avtale – mer studentaktiv læring, mindre enveiskommunikasjon i auditoriet. Det skal ikke handle om å «slå av kameraet», og ellers ikke gjøre noe annerledes. Vi vil fortsette å oppfordre alle våre undervisere til å gjøre «enveiskommunikasjon» digitalt tilgjengelig, gjennom videosnutter, filming av deler av forelesninger, eller lignende, samtidig som vi har signalisert en klar forventning om mer vekt på studentaktivitet. De digitale ressursene vil frigjøre tid til aktiviteter som gir et bedre grunnlag for læring – aktiviteter der det er en ‘merverdi’ ved å være til stede. I de tilfellene der foreleser bruker tiden på teoretiske utledninger og monolog, bør film eller digitalt materiale være tilgjengelig.

Det bringer oss tilbake til spørsmålet om tillit. NHH-studentene må ha tillit til at NHHs ledelse og forelesere har studentenes beste som utgangspunkt. Grunnen til at vi ikke har et heldigitalt tilbud i alle emner er ikke at vi er maktsyke, at vi er gammeldagse, at vi er kjipe, eller at vi vil sikre at foreleserne har noen å se på i auditoriet. Nei – vi forsøker å finne en god balanse mellom et fysisk og et digitalt tilbud nettopp fordi vi ønsker å skape bedre læring og et best mulig læringsmiljø. I dette arbeidet støtter vi oss på pedagogisk forskning, både i Norge og i andre land, i tillegg til diskusjoner og samtaler med andre i sektoren. Samtidig ønsker vi å unngå igjen å havne i en dårlig likevekt.

NHHs utdanningstilbud utvikles hele tiden. Det skjer på programnivå, for eksempel med planene om en ny bachelor. Det skjer gjennom nye profiler og nye emner. Det skjer gjennom endring av opplegget i eksisterende emner. Og det skjer gjennom helt nye tilbud, som det nylig lanserte internship in asset management eller nye emner – herunder noen heldigitale – som gis sammen med våre partnere i universitetsalliansen Engage.eu. Likevel: uavhengig av denne nyskapningen, er selve fundamentet i læringsmiljøet en levende campus, der studentene arbeider sammen, både faglig og på fritiden.

Under graduation i juni i fjor møtte jeg en masterstudent som kunne fortelle at hun var i Bergen for første gang. Det skremte meg. Ikke så mye fordi jeg var bekymret for det faglige nivået på en student som kun hadde deltatt ‘på avstand’ – kunnskapsnivået var nok helt OK, gitt den tilrettelegging som var under pandemien. Problemet mitt var at denne studenten jo aldri hadde hatt NHH-opplevelsen. Aldri opplevd campus. Ikke bidratt til – eller nytt godt av – det som jeg liker å kalle det utvidede læringsmiljø – NHHS og underutvalg; kor og korps; Uken og Bergen Challenge; Symposiet og SUN og søndager der regnet aldri slutter. Jeg regner med at de fleste studenter ser det problematiske i dette.

I arbeidet med læringsmiljøet har vi hele tiden studenten i fokus. Anders Fosse Hereide referer til de ‘krav’ til studentaktiv undervisning som SUN stilte i høst. Jeg har disse liggende på pulten min, til inspirasjon, og synes de er både fornuftige og godt formulert. Ett mål for meg, som prorektor for utdanning, er å klare å leve opp til studentenes forventninger på dette området, klare å levere på løftet om mer studentaktiv undervisning.

I leserbrevet til Anders Fosse Hereide blir det stilt spørsmål ved om ledelsen detaljstyrer undervisningsopplegget i de ulike emnene, og bestemmer hvem som får filme og ikke filme. Jeg kan love at det gjør vi ikke. Vi har imidlertid laget noen «kjøreregler» på vår vei mot et mer studentaktivt læringsmiljø. Én av disse er: «aktiviteter der merverdien er basert på toveis-kommunikasjon, som gruppediskusjoner, interaktive forelesninger og gjesteforelesninger, skal ikke lenger være digitalt tilgjengelig». Dette er fordi filming i slike tilfeller vil ha en negativ virkning på det som skjer i auditoriet. Samtidig påpeker vi overfor foreleserne at «det er nyttig å tilby studentene digitalt materiale, for eksempel videoer som gjennomgår vanskelig teori; dette har vist seg å være et godt hjelpemiddel for studentenes læring.»

Vårt tilbud til studentene er som sagt hele tiden i endring. Gradvis kommer det nye tilbud og forandringer i det pedagogiske opplegget. Steg for steg bør vi komme i en god likevekt hvor alle kurs har solide innslag av studentaktive læringsformer, digitalt materiale av høy kvalitet – og filming av de delene av kurset som omfatter teoretisk utledning og monolog.