RAFTO X NHHS: Sammen for bærekraftig OG menneskerettighetsvennlig verdiskapning

“Sammen for bærekraftig verdiskapning” - slik lyder NHHs eksistenserklæring. Men hva med menneskerettighetene?  RAFTO-ansatt Therese Jebsen, vår egen “etikk-guru” Alexander Cappelen og prorektor for utdanning, Stig Tenold, svarer på spørsmål om implementering av menneskerettighetsarbeid i økonomiutdannelsen på NHH.  

– Menneskerettigheter og demokrati er under økt press 

Den globale temperaturen er stigende, men hva er tempen på menneskerettighetssituasjonen? 

Therese Jebsen, leder for Raftostiftelsens “Business and Human Rights Program”, opplever at det er en negativ utvikling. 

– Menneskerettigheter og demokrati er under økt press. I alle deler av verden ser vi autoritære ledere som blir stadig mer brutale overfor kritikere og som slår ned på fredelig motstand med hard hånd. Ytringsfrihet og rettssikkerhet innskrenkes, og religiøse, etniske og seksuelle minoriteter blir systematisk undertrykt.  

Jebsen mener at det finnes et stort udekket kompetansebehov i næringslivet når det gjelder menneskerettigheter, og selve menneskerettighetsbegrepet er uvant for en del bedrifter. I dag forventes det at alle selskaper etterlever internasjonale standarder, som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Det er imidlertid omdiskutert i hvilken grad etisk drift og lønnsom drift går hånd i hånd.  

– Etisk kompetanse lønner seg 

Alexander Cappelen, professor ved institutt for samfunnsøkonomi og ansvarlig for bachelorkurset Introduksjonskurs i etikk, mener at både NHH-studenten og samfunnet for øvrig trenger etisk kompetanse. 

– Etisk kompetanse er avgjørende for alle som skal påta seg viktige sosiale roller i samfunnet. De beslutninger NHH-studentene vil ta når de går ut i arbeidslivet - både i privat og offentlig sektor - vil påvirke mange mennesker, og derfor vil de måtte ta vanskelige etiske valg.  

– Hvorfor lønner det seg for bedrifter å ta et menneskerettighetsansvar? 

 – Mange av bedriftenes interessenter er opptatt av menneskerettigheter. Kunders betalingsvilje og arbeidstakeres motivasjon kan bli positivt påvirket av at bedriften tar et menneskerettighetsansvar. Men lønnsomhet er selvsagt ikke den eneste grunnen til at man skal ta et slikt ansvar – det er også en etisk forpliktelse.  

Han påpeker at det er særlig viktig at bedriftsledere i svake stater handler i tråd med etikken, ettersom man ikke kan sette sin lit til at myndighetene verner om menneskerettighetene. 

NHH og menneskerettighetsansvar  

NHH satser på bærekraft, og menneskerettighetene går som en rød tråd gjennom alle FNs bærekraftsmål. Dette legger grunnlaget for et behov om økt fokus på menneskerettigheter i pensum. 

Therese Jebsen mener at menneskerettigheter er av relevans for mange fag.  

– Temaet er relevant for en rekke fag, blant annet finansfag, regnskapsfag, strategi- og ledelsesfag og leverandørkjedestyring. Det aller beste ville være å integrere menneskerettigheter i alle relevante fag, i tillegg til å ha dedikerte kurs og forskning. 

Prorektor for utdanning, Stig Tenold, uttrykker at menneskerettigheter allerede er til stede i undervisningen, selv om tilbudet ikke er fullkomment. 

– I dag inkluderes menneskerettigheter i tema som tas opp i generelle emner, samt i form av mer spesialiserte emner. Vi har et godt tilbud innen Corporate Social Responsibility, som tilbys av flere ulike institutter. Dette etterspørres til en viss grad i de ulike programmene, men tilbudet utvikles også av undervisere som selv forsker på, eller brenner for, slike tema. 

– Hvilke visjoner har dere for utdanningen på NHH fremover, spesielt med tanke på å sette søkelys på menneskerettighetsarbeid? 

– NHHs eksistenserklæring - “sammen for bærekraftig verdiskapning” - handler i høyeste grad om å utdanne økonomer som tar ansvar for både dagens og fremtidens samfunn. Min visjon er at NHH skal bidra til å utdanne kandidater som er bevisst det ansvaret, som bidrar til verden rundt oss og som engasjere seg til fellesskapets beste. Eksistenserklæringen må komme mye tydeligere til syne i alle skolens programmer og også i de kandidatene vi uteksaminerer. Dette bør bli et sentralt punkt i strategien fremover. 

Oppfordring fra RAFTO x NHHS

Det er bra at søkelys på menneskerettighetsarbeid er spilt inn i den pågående strategiprosessen, men vi i RAFTO x NHHS skulle gjerne sett tydeligere grep. Det å være økonom innebærer mer enn kostnadsestimater, aksjer og selskaper som de “fire store”. Årets RAFTO-prisvinnere, Human Rights Data Analysis Group (HRDAG), er et eksempel på en organisasjon som kombinerer faglig metode med menneskerettighetsarbeid. Deres arbeid kunne blant annet vært relevant for statistikk-fagene.   

Ettersom vi bor i et velstående og fredelig land som Norge, bør vi ta et menneskerettighetsansvar for de som ikke er like heldige. Derfor må NHH legge bedre til rette for at vi, neste generasjons påtroppende økonomer, får en utdanning som gjør oss i stand til å ta vårt menneskerettighetsansvar, samt videreføre Thorolf Raftos arv.

Har du lest disse sakene?

• Rafto x NHHS: Should Norway and other rich countries finance green development in poor countries?
• Rafto X NHHS: Gründer: – Den eneste rette måten å drive forretning på