Stadig flere bedrifter ønsker å forene bærekraft og lønnsomhet, forteller gründer Amar Bokhari. Han ønsker at enda flere bedrifter skal følge etter.

Utenfor Lahore i Pakistan ligger den lille byen Sultan Town. Her startet Amar Bokhari og Runa Klock et gründereventyr da de grunnla veveriet Bokhari i 2014.

Syv år senere gir de arbeid til 350 mennesker, de har bygd en skole hvor barna til de ansatte får gå gratis og gir alle ansatte gratis helsetjenester.

På veveriet produserer de ulike tekstilprodukter som sendes til Norge og selges i utvalgte butikker rundt om i landet.

Den ansvarlige forretningsmodellen

Amar Bokhari forteller at bedriften bevisst har valgt en annen forretningsmodell.

– Vi har en ansvarlig forretningsmodell som er fokusert rundt sosial og miljømessig bærekraft.

I Bokhari har de et alternativt syn på resultatmåling. Mens mange bedrifter måler lønnsomhet i kroner og øre, vektlegger Bokhari også antall ansatte og antall barn som går på skolen i resultatmålingen.

– Dersom vi dobler antall barn på skolen, men profitten forblir den samme eller ikke øker i samme takt, føler vi at vi har hatt en stor framgang.

Bokhari forklarer videre at de sosiale initiativene, som gratis skole for barna og helsetjenester, inkluderes i driftskostnaden. Dette gjør at de skiller seg fra sine konkurrenter, mener gründeren.

– Etter min mening er dette den eneste rette måten å drive forretning på, legger han til.

Særlig utbredt blant unge

Bokhari har fått tilbakemeldinger fra butikker om at flere kunder, særlig de yngre, stiller spørsmål rundt hvor produktene deres kommer fra.

Yngre mennesker vil føle at de har gjort et godt kjøp ved å bidra til noe positivt, påpeker han.

Han mener at kundenes betalingsvilje er årsaken til at de kan drifte med denne forretningsmodellen.

– Kundene våre er villig til å betale for at produktene er produsert bærekraftig. Dette er med på å danne grunnlaget for at vi kan drive som vi gjør, sier han.

NHH-professor: – Store selskap må ta hensyn til sine ansattes velferd

Selskapet til Bokhari er ikke alene om å bevege seg bort fra et mål om ren profittmaksimering.

Det multinasjonale konsernet Unilever har blant annet introdusert en «living wage», og har som mål å gi samtlige ansatte i verdikjeden en levedyktig lønn innen 2030.

NHH-amanuensis, Vincent Somville, mener det er viktig at store selskap også tar bærekraftige initiativ.

– Store selskap må ta hensyn til sine ansattes velferd på et internasjonalt nivå, sier han.

Han mener at globale inntektsulikheter som kommer av eksterne faktorer, som for eksempel opprinnelsessted, ikke er rettferdige.

FORSKER: Vincent Somville underviser i kurset Development Economics på NHH. Foto: Norges Handelshøyskole.

– Dette er en årsak til å redusere inntektsforskjeller, legger han til.

Han mener videre at det er klare indikatorer på at for eksempel høyere lønn kan skape høyere effektivitet.

– Det gjør også at man kan tiltrekke seg de beste arbeiderne, påpeker han.

Videre fremmer han at risikoen for at en slik lønnsøkning vil medføre økt arbeidsledighet også kan være mindre enn tidligere antatt, opplyser Somville.

– Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv kan det tenkes at et økt lønnsnivå i et land vil resultere i økt arbeidsledighet. Men basert på en nyere studie, kan det likevel se ut til at et økt lønnsnivå ikke nødvendigvis vil ha en effekt på arbeidsledigheten, påpeker han og viser til studien Impacts of Minimum Wages.

Somville fremhever samtidig at manglende data og forskning gjør at man ikke kan være sikker på effektene av slike initiativ,  da spesielt i lavinntektsland.

Bokhari: Burde være en forutsetning

Bokhari selv synes det er pussig at initiativ som «living wage» fremdeles har en nyhetsverdi.

– Det burde være en forutsetning. Unilever er en stor bedrift og det skulle bare mangle at de gjorde det, sier han.

– Men samtidig, det er et veldig bra initiativ og hvis de kan inspirere andre til å gjøre noe lignende er det veldig bra, utdyper han.

 

Har du lest disse sakene?