Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.

Annonsere?

Vanskelig dobbeltrolle?


8. oktober 2014
Sist oppdatert: 8. oktober 2014
Forelesere på høyskoler og universiteter skal både forske og undervise. Legger de for lite vekt på sistnevnte?

Når det kommer til undervisning for høyere utdanning, snakkes det ofte om «forskningsrett» og «undervisningsplikt». Er dobbeltrollen blitt et problem?

Kjetil Bjorvatn, dekan for bachelorutdanningen, er ikke så sikker på det. Han mener foreleserne må drive med forskning for ikke å bli utdaterte, og at det er ledelsens oppgave å finne ansatte som behersker begge roller. Han forklarer også at noen forelesere kan være stjerner i små klasser, men ganske hjelpeløse i større, og omvendt.

– Det blir som et fotballag; man må plassere spilleren der de gjør den beste jobben. Du plasserer ikke keeperen på midtbanen, sier Bjorvatn.

På NHH er det per dags dato kun Arild Råheim som er ansatt med konkret pedagogisk ansvar. Han har bare en 20-prosents stilling på skolen. Resten av tiden er han professor ved UiB.

– Uansett hva som er et fornuftig antall pedagoger, så er det viktig å huske på at det er mye pedagogisk kompetanse blant foreleserne på NHH, og vi må utnytte denne ressursen best mulig. Pedagogikkutvalget jobber med dette, sier Bjorvatn.

Det pedagogiske kravet for å undervise på NHH er ikke veldig stort. Alle som blir ansatt som forelesere må gjennom et pedagogisk kurs, men det er ikke veldig omfattende.

– Det stemmer at forskningsresultater veier tyngre enn forelesningsevner når det gjøres nye ansettelser, og det synes jeg er uheldig. Vi har jo som oppgave å både forske og forelese, sier Bjorvatn.

Hva skjer når du slakter foreleseren?
I de tilfellene hvor en foreleser får negativ tilbakemelding, settes det i gang en prosess som kan involvere medforelesere fra det samme instituttet, studenter, og noen ganger ledelsen, alt etter behov. Prøveforelesninger har blitt arrangert. Der får læreren se opptak av seg selv for å gjøre de nødvendige justeringene.

– Vi gir folk en sjanse til. Men vedvarer kritikken, er vi ikke supertålmodige. Får du slakt, er du ikke fornøyd, og det er heller ikke instituttet eller studentene, sier Bjorvatn.

Når K7 Bulletin påpeker at dette gir mye preg av å være «etterreparering», påpeker Bjorvatn at forelesere på NHH ønsker å gjøre en god jobb, pedagogikkmessig. Samtidig sier han at han gjerne kunne tenkt seg en litt mer systematisk tilnærming, kanskje også et pedagogisk opplegg med obligatorisk oppmøte.

Pedagogikk er likevel ikke noe NHH ignorerer helt. I uke 39 hadde skolen «pedagogisk uke», hvor det blant annet ble forelest av pedagogen Torben K. Jensen fra Aarhus Universitet i Danmark. Han støtter Bjorvatn når det gjelder dobbeltrollen.

– Dobbeltrollen er en forutsetning for å sikre den kvaliteten som universitetene skal levere. Skal man ta høyere utdanning i fem år, må man ha blitt opplært av en aktiv forsker, sier Jensen.

Stjerneforeleseren
Da Mads Nordmo begynte å undervise i organisasjon og psykologi på NHH, var det fordi den som egentlig skulle ha kurset ble syk. Etter første semester hadde han vunnet Bronsesvampen, studentenes foreleserpris på bachelornivå på NHH. Han var den gode foreleseren som ikke var erfaren forsker. Likevel mener også han at dobbeltrollen er et gode.

– Fra forskning ser vi at det er ingen korrelasjon mellom det å være en god underviser og en god forsker. Allikevel er inntrykket jeg har fått her på skolen at de mest publiserte og prisvinnende forskerne også er de som er mest populære blant studentene. Bare se på Bertil Tungodden og Alexander Cappelen, sier Nordmo.

Han sier at spørsmålet om dobbeltrollen ofte kommer opp, og at det går på en 5-års rotasjon.

– Studenter på NHH beskylder ofte forelesere med å overprioritere forskning. Men dersom man ser over forfatterskapet til alle vinnerne av Bronsesvampen, så mistenker jeg at disse har publisert minst like godt som gjennomsnittet, og gjerne over gjennomsnittet. Mindre fokus på forskning er altså neppe den rette medisinen for å få høyere kvalitet i undervisningen på NHH, sier Nordmo.

Han mener også at visse studenter noen ganger setter for store krav til foreleserne.

– Spesielt noen ferske NHH-studenter sier de kjeder seg når de må lære Excel. Hvis det å måtte lære seg Excel og matte kom som et sjokk for de ferske studentene, så lurer jeg på hva de trodde de meldte seg på da de søkte om å få komme til NHH og bli siviløkonom. Foreleserens jobb er ikke å gjøre Excel festlig, men å lære bort ferdighetene på en måte som er effektiv, og gir studentene en opplevelse av mestring, sier Nordmo.

De studentene, de studentene
Ingen av skolens ansatte virker veldig bekymret over dagens situasjon. Men hva med studentene? Henny Marie Fløystad, fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret i NHHS, mener det er mange flinke forelesere ved skolen, men også mange som har forbedringspotensial. Hun sier studentene savner incentiver som sørger for at foreleserne gjør en bedre jobb.

– For forskning finnes det monetære virkemidler, mens for undervisning er det egentlig bare Bronsesvampen og Masterprisen. Det er ikke noe galt med det, men ikke alle kan vinne den. Vi ønsker at foreleserne skal ha lyst til å gjøre en god jobb, og at de blir anerkjent for det når de gjør det, sier Fløystad.

Hun er også positiv til dobbeltrollen, men samtidig kritisk.

– Vi vil ha gode forskere, men det hjelper ikke hvis vi ikke lærer noe av dem. Ikke alle gode forskere er gode forelesere. Jeg synes NHH burde satset mer på pedagogikk ved at det ble satt av flere ressurser til det, sier Fløystad.

PwC-konsulenten Eli Hoel Stenmark skrev sin masteroppgave om undervisning på NHH. Hun mener foreleserne gjør en god jobb, men at det kan jobbes for å gi undervisning høyere status, blant annet ved å få til en kulturendring i organisasjonen som gjør de ansattes innsats i auditoriene mer synlig.

– Resultatene fra mine analyser indikerte at incentivene for å forske er sterkere og mer velfungerende enn incentivene for å gi god undervisning. For å øke de ansattes motivasjon anbefaler jeg å øke de sosiale incentivene for å undervise, sier Stenmark.

Hun har konkrete virkemidler hun mener kan være nyttige å ta i bruk.

– NHH bør også bruke studentevalueringene mer aktivt enn idag, og studentene bør få større innsikt i resultatene fra evalueringene. Samtidig må stud.NHH ta ansvar og bli flinkere til å svare på evalueringene, samt gi mer konstruktiv kritikk til foreleserne, sier Stenmark.

Relaterte innlegg

linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram