Pengene bør følge studentene!

By |2013-04-18T14:28:35+01:0014:15, april 15th, 2013|Debatt, Meninger|

Jeg takker studentene for et interessant valgmøte i aulaen mandag 8. april. Det var en positiv stemning og mange gode spørsmål. Valgdebatten var imidlertid ikke så udramatisk som «Paraplyen» vil ha det til.

Mye av det som ble sagt var ikke overraskende for de som hadde lest kandidatenes programmer. Vi er enige om mye selv om retorikken er forskjellig. Men i bolken om lederrollen – organisasjon og ressurser slapp Victor Noman en aldri så liten bombe. Hvis han blir valgt, kommer det en ny modell for langsiktig fordeling av stillingsressurser (budsjettmodell) ved NHH. Penger skal tas fra undervisning og gis til andre formål. Dette er ikke et kjedelig teknisk spørsmål. Det gjelder i aller høyeste grad studentenes interesser. Det vil uthule studentene muligheter til å påvirke ressursfordelingen gjennom sine valg av kurs. Det vil ganske enkelt redusere deres makt og innflytelse.

Med en slik endring i systemet for ressursfordeling ville det være umulig å gjennomføre noe av kjernen i vårt eget program for NHH: et mangfoldig studietilbud, større undervisningsressurser per student, ingen adgangsbegrensninger og bedre veiledning. Vi vil ha et system hvor instituttene belønnes for å tilby god og relevant undervisning, ikke straffes gjennom økte byrder. Tidligere var det ikke alltid slik; en eldre kollega pleide å ha pensumlitteratur på tysk for å skremme vekk studentene så han kunne vie seg til forskning.

Også mange i faglig stab holdt på å falle av stolen da de hørte de nye signalene fra Norman. Budsjettmodellen, som slett ikke er noen tvangstrøye, er høyskolens «handlingsregel». Den har bidratt til å skape samspill og forutsigbarhet. Dette er en annen kjerne i vårt program. Vi vil videreføre det som virkelig fungerer. Ønsker virkelig Norman en balkanisering; at grupper skal bruke masse tid og krefter på å slåss om ressursene? Vi vil at alle skal bruke tiden produktivt. Vil Norman at lobbying skal erstatte markedsmekanismen? Og skal høyskolen etter hver budsjettprosess bestå av triumferende vinnere og frustrerte tapere? Vil dette skape kvalitet i alle ledd?

La meg fundere litt videre over saken. Den blir «curiouser og curiouser» – som Alice in Wonderland pleide å si. Hadde ikke Norman i sitt opprinnelige program et ønske om forutsigbare rammebetingelser? Og pleier ikke Norman å foretrekke marked fremfor lobbying? Er det siste utspillet valgkamp etter innfallsmetoden? Eller tenker kanskje Norman som en populist: «Nå tar jeg litt penger fra studentene, de merker vel ikke det – i hvert fall ikke med en gang. Og så kan jeg bruke disse midlene til å lokke velgere fra andre velgergrupper.»

Frøystein Gjesdal