Statistisk sentralbyrå om todeling og tredeling av den norske økonomien.


Hvorfor har diskusjonen knyttet til todeling og tredeling av norsk økonomi blusset opp igjen?
–Først og fremst to ting: Det ene er at vi har hatt veldig gunstig økonomisk utvikling – mye basert på høye oljepriser – som blant annet har gjort at oljefondet har blitt veldig stort. Dette har igjen ført til at bruk av oljepenger, selv innenfor handlingsregelen, har blitt ganske omfattende.

–Det andre er at samtidig som vi har hatt denne boomen i olje, så har tradisjonell eksportindustri slitt en god del, fordi det er dårlige tider i Europa og ellers i verden. Dette har gjort at etterspørselen etter tradisjonelle norske eksportvarer har falt.

–Eksportsektoren blir skvist på to sider: Høy lønnsvekst og høye kostnader, samtidig som produsentene opplever lav etterspørsel. Slikt sett er det mer det konjunkturelle som har gjort at delingen har blitt aksentuert i de senere årene.

Så det at Europa går dårlig, men at land som Kina er med på å holde oljeprisen oppe er skyld i delingen?
–Ja, når Europa har gått dårlig, så har det fremdeles vært andre emerging economies som har bidratt til å holde oljeprisen oppe.

–Hadde det vært en global nedtur, så kunne du tenke deg at eksportetterspørselen ville gått ned, samtidig som oljeprisen ville gått ned. Da ville ikke todelingen vært et så stort problem, men det ville jo ikke vært noe bedre for Norge av den grunn.

Hvorfor er en deling av norsk økonomi et problem?
–Det å si at todelingen er et problem er ikke å snu ting på hodet, men det er hva man kaller et annenordens problem.

–Det er klart at det er enklere å bygge ned, enn å bygge opp. Om en møbelfabrikk flytter til Litauen, så flytter den kanskje ikke like lett tilbake igjen.

–En kan være bekymret for at konkurranseutsatt sektor ble for liten i forhold til hva den må være på sikt. Da får du omstillingskostnader. Bedrifter legger ned og noen blir kanskje varig støtt ute fra arbeidslivet.