web

Robotskatt – en god idé?

Bill Gates og MDG-talsmann Rasmus Hansson etterspør skatt på roboter. NHH-professor er uenig: – Skattlegging av maskiner og roboter vil svekke innovasjon, sier NHH-professor Tor W. Andreassen.

«EU må ta hovedrollen for å sette regulatoriske standarder, for å slippe å følge dem satt av utenforstående stater», argumenterer Mady Delvaux, Europaparlamentsmedlem fra Luxembourg, i en rapport publisert i mai 2016.

Basert på rapporten til Delvaux stemte Europaparlamentet den 16. februar i favør av en resolusjon til å vedta strengere reguleringer og etiske retningslinjer for roboter. En del av resolusjonen omhandler tiltak for å motvirke arbeidsledighet som skyldes robotisering. Europakommisjonen plikter ikke å følge parlamentets anbefalinger, men er nødt til å begrunne sitt standpunkt dersom den ikke gjør det, ifølge en pressemelding fra Europaparlamentet.

Gates foreslår skatt på roboter

I et intervju med den amerikanske nyhetskilden Quartz den 17. februar, dagen etter at Europaparlamentet stemte over robotresolusjonen, argumenterte Bill Gates for at det bør innføres en skatt på roboter som overtar menneskelig arbeid.

Gates mener at robotene burde beskattes på lik linje med et like effektivt menneske. Disse skatteinntektene kan brukes til å lønne flere lærere, omsorgsarbeidere og så videre, i sektorer der mennesker fremdeles er nyttigere enn roboter.

– Man skulle tro at en robot som gjør arbeidet et menneske tidligere gjorde, beskattes i samme grad, sier Gates til Quartz.

Microsoft-grunnleggeren sier at dersom personer som tidligere jobbet i stillinger overtatt av roboter, kan plasseres der det er større behov for mennesker, vil samfunnet tjene på det.

MDG-talsmann sier seg enig med Gates

Rasmus Hansson, talsperson og stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne, mener det er problematisk at skatteinntekter vil gå tapt som følge av robotisering.

– Det er rett og slett en uholdbar politisk utvikling. Men det vi ikke kommer til å greie å stoppe, er den teknologiske utviklingen, uttaler Hansson til Dagsavisen den 27. februar.

I intervjuet med Dagsavisen argumenterer Hansson for at det må tenkes nytt for å bekjempe ulikheten som vil oppstå fra automatiseringen. Hansson tror en skattlegging av roboter vil være et positivt bidrag for å opprettholde velferdsstaten i Norge, i et stadig mer teknologisk samfunn, der tradisjonelle arbeidsplasser står i fare for å forsvinne.

Ikke fullt så enkelt, ifølge NHH-professor

Tor W. Andreassen, innovasjonsprofessor ved NHH, mener det er klare utfordringer knyttet til arbeidsledigheten roboter skaper. Professoren mener likevel at bildet er mer komplisert enn hva Gates og Hansson fremstiller.

– Det nye og interessante, som jeg tror Bill Gates og Rasmus Hansson glemmer, er at vi i økende grad vil merke at roboter overtar i nedstrømssiden av bedriftene. Tidligere har det vært oppstrømssiden – arbeiderne på samlebåndet – som har vært truet. Nå ser vi tendenser til at algoritmer og kunstig intelligens fører til at bedriftenes kontakt med kundene endres. Resultatet er en nedbemanning av kundebehandlere, ordremottakere, og salgspersoner i de administrative delene av virksomheten, samt en kunnskapsmessig oppskalering av dem som blir igjen i bedriftene, sier Andreassen.

Det generelle bildet er at rutinepregede jobber, både kognitive og manuelle, vil bli rammet først. Industriroboter, kunstig intelligens, og intelligente assistenter som fører til nedbemanning, både på oppstrøms- og nedstrømssidene av bedriftene, vil gi lavere produksjonskostnader, stabilt høyere kvalitet, og bedre service, mener professoren.

Automatisering øker kvaliteten

– Både industrirobotene og nedstrømsalgoritmene bedrer kvaliteten på produktene og tjenestene bedriftene leverer. Siden bedriftene kan levere på et mer konsistent kvalitetsnivå, ved implementering av roboter, vil bedriftenes prestasjoner styrkes. Dette tror jeg svært få arbeidsgivere vil, eller kan, neglisjere. Det er derfor en trygg prediksjon at automatiseringen vil stige i tiden fremover. Dermed vil vi se at bedrifter går fra å være organisasjoner med mange ansatte, til å ha adskillig færre ansatte, spår Andreassen.

– Arbeidskraft vil i større grad bli erstattet av kapital, enten i hardwareform eller i algoritmeform, hvilket i mange sammenhenger er mer effektivt enn menneskelig arbeidskraft. Resultatet av automatisering og digitalisering vil bli at mange mennesker drives ut av de tradisjonelle virksomhetene, sier Andreassen.

Vanskelig å implementere

Andreassen peker på at det er en klar politisk utfordring knyttet til å innføre skatt på roboter.

– Selv om jeg har stor respekt for IT-gründeren Bill Gates, som foreslo robotskatten, vil det være vanskelig å innføre en robotskatt i kun ett land. Det ville i stor grad ført til offshoring. Om en robotskatt skal innføres, må den i så tilfelle innføres globalt og samtidig. Det vil være vanskelig, fordi land med høy og lav pris på arbeidskraft i forhold til kapital vil ha fullstendig motstridende insentiver til å innføre en slik skatt. I-land vil, i større grad enn U-land, tape på denne skatten, siden det da vil bli mer fordelaktig å produsere i U-land, der arbeidskraft er billigere, sier Andreassen.

Robotskatt kan hemme innovasjon

Andreassen forstår ønsket om å skattlegge roboter som overtar menneskelig arbeidskraft, men mener likevel det er feil vei å gå.

– Alle er enige om at velferdsstaten er et gode, og at arbeidsledigheten bør bekjempes. En naturlig reaksjon på at robotene «stjeler» menneskelig arbeidskraft kan derfor være å skattlegge bedrifter som erstatter mennesker med roboter. Dette mener jeg er feil. Først og fremst mener jeg det er feil å beskatte roboter, fordi det påvirker omstilling og innovasjon. Skattlegging av maskiner og roboter vil svekke innovasjon i forretningsmodellen og i markedstilbudet, ved at ledere i mindre grad tar teknologien i bruk, hvilket frarøver dem betydelig læring, sier Andreassen.

Andreassen mener at frykten for innovasjon, eller frykten for kreativ ødeleggelse, som den østerriskfødte økonomen Schumpeter kalte det, må overkommes. Professoren trekker frem eksempelet med hvordan Kongsberg Våpenfabrikk har omfavnet teknologi og utviklet nyskapende løsninger, slik at bedriften har kunnet gå inn i nye markeder og tjener mer penger.

Andreassen poengterer at den rette løsningen er å la teknologien blomstre fritt, og heller forsøke å skape nye arbeidsplasser som kan vokse i omsetning og i antall ansatte.

Alternative måter

Professoren mener det finnes andre måter å motvirke arbeidsledighet og ulikhet. Han trekker først frem tre virkemidler for å bekjempe arbeidsledigheten.

– For det første må vi få flere gründere som lykkes ved at de overlever de kritiske første årene. Altså må bedriftene komme i en posisjon med positiv kontantstrøm. I dag går syv av ti gründere ut av markedet i løpet av de tre til fem første årene.

– Det neste virkemiddelet er å få middelstore bedrifter til å øke sin verdiskaping ved å øke omsetningen, slik at bedriftene evner å ansette én til to flere. Ved å lykkes med dette alene, har vi løst Norges sysselsettingsproblem.

– For det tredje må vi hjelpe de modne bedriftene til å bli mer omstillingdyktige, innovative og mer digitale, sier Andreassen.

Kapitalbeskatning

Andreassen mener dessuten at robotskatt ikke er rett verktøy for å bekjempe ulikhet.

– Jeg ønsker, som den franske økonomen Thomas Piketty anbefaler, å innføre en strengere beskatning av kapital for å unngå store samfunnsmessige ulikheter. En skatt på roboter vil bremse innovasjonen, og minske samfunnsoverskuddet, mens en økt skatt på kapitalholderne vil være et bidrag til velferdsstaten. Men aller mest handler problemet om å få folk sysselsatt. Hvis befolkningen er i arbeid, kan inntekten beskattes på vanlig måte, slik vi alltid har gjort, avslutter Andreassen.

.