Sekstimersdag – Utopisk eller realistisk?

By |2018-09-30T11:58:50+00:0016:00, september 28th, 2018|Økonomi|

Siden midten av 1970-tallet har det vært diskusjoner om å innføre sekstimers arbeidsdag. I dag er det igjen et tema, og diskusjonen er fremdeles delt. Er sekstimersdagen et realistisk tiltak som lønner seg, eller er det litt for godt til å være sant?

En av hovedideene bak forslaget om sekstimersdagen er at arbeidstakernes livskvalitet vil øke som følge av mer fritid. Dette antas å gi økt motivasjon, og dermed høyere effektivitet, slik at man havner på et nivå hvor produksjonen i virksomheten er like stor som ved en åttetimers arbeidsdag.

En annen bonus ved mer fritid er i mange tilfeller redusert stress og forbedret søvnkvalitet. Det viser en studie gjort på sykepleiere, av institutt for stressforskning i Stockholm. Ordningen kan hjelpe familier i oppstartsfasen, og de ansatte kan få frem mer i arbeidet de gjør, hevder tilhengere av sekstimersdagen. Om den psykiske og fysiske helsen til de ansatte blir forbedret kan det være med på å senke det allerede høye antallet av sykemeldte og uføretrygdede, noe som reduserer kostnadene for staten.

Dyrt for samfunnet

Øivind Anti Nilsen, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på NHH, tror at sekstimersdag vil være dyrt for samfunnet. Videre peker han på et paradoks. Om sekstimersdagen øker produktiviteten, hvorfor ser vi ikke en større anvendelse av det i det frie marked? Han viser deretter til prisen på arbeidskraft, og hvordan den på kort sikt vil øke med 20 % om man går fra syv og en halv time til seks som standard, med full lønnskompensasjon, altså at årslønnen blir det samme.

NHH-professor Øyvind Anti Nilsen (foto: NHH)

– I et land med en ventende eldrebølge trenger vi ikke å jobbe mindre, men mer om vi skal dekke kostnadene eldrebølgen vil stå for, sier Anti Nilsen.

Nilsen spør videre, gitt at arbeidstidsreduksjonen ikke er sannsynlig i privat sektor, hvordan vil det eventuelt fungere i offentlig sektor? Hvor skal man ta pengene fra? Har vi råd til å innføre en slik ordning når det er så stor usikkerhet rundt forholdet mellom hvor mye mer nytte vi oppnår av ordningen og hvor stor den ekstra kostnaden som inntreffer skattebetaleren er?

Vil føre til økt skattetrykk

Det er nettopp den ekstra skattekostnaden som Finansdepartementet har regnet på. Høyres stortingsrepresentant, Henrik Asheim, stilte spørsmålet om hva en sekstimersdag ville innebære i økte skattekostnader. I sitt tilsvar skriver finansminister Siv Jensen at dette isolert sett vil kunne bety en økning i skattesatsen for husholdningene på mellom 8 og 11 prosent, ifølge E24.

Videre skriver finansministeren i tilsvaret at:

«En arbeidstidsreduksjon fra 7,5 til 6 timers arbeidsdag vil isolert sett kunne redusere gjennomsnittlig arbeidstid og tilgangen på arbeidskraft med 15,8 prosentpoeng.»

Tine innførte sekstimersdag

Tine er en bedrift som har hatt stor suksess med sekstimersdag. I 2006 ble ordningen innført som et prøveprosjekt hos Tines hovedlager på Heimdal. Ordningen har nå blitt permanent. I en artikkel i FriFagbevegelse fant man at sykefraværet hadde sunket fra 11,5 prosent i 2006 til 5,9 prosent i 2013. De fant også en økning på 30 prosent i produktiviteten samt en oppfylling av Tines satte mål for fabrikken. Heimdal blir sett på som et eksempel på en vellykket innføring av sekstimersdagen. Om ordningen vil fungere like godt i andre fabrikker eller virksomheter er spørsmålet. Daglig leder ved fabrikken, Henning N. Martinsen mener at:

«Det handler om en god og kreativ samarbeidsform mellom ansatte og ledelse, [ …] kompetanseheving og medbestemmelse for de ansatte til beste for bedriften.»

 

Flere deler på én jobb

Et annet argument for innføring av sekstimersdagen finner vi i timene som ikke blir fylt. Om hver person jobber færre timer, vil det – spesielt i sektorer som omsorg og helse, der det er nødvendig med monitorering av pasienter – kreves flere ansatte som fyller de tapte timene. Mette Nord i Fagforbundet, uttaler i en lengre artikkel om sekstimersdagen i Morgenbladet:

– Hvis vi alle jobbet litt mindre, kunne vi delt på arbeidet.

I sitt essay «The Economic Possibilities of Our Grandchildren» fra 1930 spår John Maynard Keynes at en kun ville trenge å jobbe tre timer om dagen hundre år frem i tid. Han begrunner dette med at økt produktivitet vil føre til mer fritid for den enkelte arbeider, og at vi bør se oss tilfreds med det materielle nivået vi da vil være på. I essayet skriver han om nettopp viktigheten av at flere ansatte kan dele på én jobb: «[ …] we shall endeavour to spread the bread thin on the butter-to make what work there is still to be done to be as widely shared as possible».

En undersøkelse gjennomført blant sykepleiere i Sverige over en 18-måneders periode viser på sin side at det kan være store kostnader knyttet til å la flere dele på én stilling. I undersøkelsen lot man 354 ansatte i helse- og skolesektoren jobbe 25 prosent mindre, mens de beholdt lønnen. Funnene viste at deltakerne blant annet sov bedre og hadde et lavere sykefravær. Konklusjonen var likevel den at det var for kostbart, da fordelen ved økt søvnkvaliteten og nedgangen i sykefraværet ikke var signifikant nok. Det kan være store initielle kostnader i å ansette og utdanne nye arbeidere, samt å holde den dekkende arbeidskraften i stilling når man må fylle dette rommet. Det blir en utgift for bedriften som muligens er større enn penger spart for samfunnet.

Et spørsmål om hva en verdsetter

Diskusjonen rundt sekstimersdagen er en omstridt én. På den ene siden har man ønsket om økt lønnsomhet og økt materiell velstand. På den andre siden har man ønsket om mer fritid og mer frihet. Med andre ord er det et spørsmål om hva en verdsetter høyest: fritid eller materiell velstand?

Sekstimersdagen vil medføre betydelig økte kostnader for samfunnet på kort sikt, og som professor Nilsen spør: Har vi råd til å innføre en slik ordning når vi ikke vet utfallet av nytte versus kostnad? Og hvor skal vi få pengene fra? De spørsmålene er ennå ikke besvart.

(Visited 72 times, 1 visits today)
20