Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.

Annonsere?

Leserinnlegg: Folkeaksjonen for filming av forelesninger

NHH-student og studentassistent, Daniel Flokenes. Bilde: Privat.
NHH-student og studentassistent, Daniel Flokenes. Bilde: Privat.
9. september 2019
Sist oppdatert: 9. september 2019

Sensommerens store kontrovers på NHH er om forelesninger skal filmes eller ikke. Engasjementet hos NHH-studenter kan ikke beskrives som annet enn enorm, med en underskriftskampanje som i skrivende stund har bikket 1000-tallet med grei margin. Jodel eksploderte, slik Jodel angivelig gjerne gjør, men engasjementet har også funnet vei til media, inkludert Dagens Næringsliv. Skoleledelsen har forsøkt å svare for seg, men mange opplever at de mest av alt ror, ror til fiskeskjær. Dette er med andre ord tiden for å kalle en spade for et håndholdt graveredskap.

Først ut er hele innrammingen av debatten. Den kommer litt skjevt ut når leder i Studentutvalget, Jonas Ludvigsen finner på å si frasen «må forbys». Herregud, blir filming forbudt nå? Har Thøggisen gått fra superkul sportsbilrektor til hensynsløs diktator over sommeren? Strengt tatt er det vel ikke et forbud.

Les intervjuet med Jonas Ludvigsen her.

Det som derimot har skjedd er en endring i valgarkitekturen knyttet til filming. Tidligere var filming standarden, men en kunne unnlate å filme ved å oppgi en grunn. Nå er standarden ikke filming, men en kan få filme ved å oppgi en grunn. Uten sammenligning for øvrig er dette litt som hvordan nordmenn i utgangspunktet ikke er organdonorer, men kan bli det med noen tastetrykk. Nederlendere derimot er organdonorer i utgangspunktet, og trenger noen tastetrykk for å si nei. Valgarkitektur er imidlertid ikke ubetydelig. På samme måte som at en kan forvente mer organdonasjon i Nederland, kan vi også forvente mindre filming på NHH.

Begrunnelsen for endringen er imidlertid vaklende. Basert på hva som er blitt kommunisert er, angivelig, logikken til ledelsen at filming reduserer oppmøte i forelesninger og det gjør at det er mindre aktivitet på campus. Ingen som har leitet etter plass på lesesalen eller prøvd å booke grupperom halvveis ut i semesteret ville finne på å si at det ikke er studenter nok til stede på skolen. Studentene er her, bare ikke i Aud Max. Jeg tenker som Ada Hetland at mange dropper forelesninger fordi de rett og slett ikke er lærerike nok. Vi er økonomistudenter; vi har hørt om alternativkostnad.

Ada Hetlands leserinnlegg: Jeg tror det er på tide å si det alle tenker

Når skolen snører inn på filming oppleves det mer enn noe annet som at de forskanser seg i tradisjonell, forelesningsbasert pedagogikk. Studentene skal hentes tilbake til Aud Max hvor de hører hjemme. Prorektor Linda Nøstbakken sier det blir «for lettvint å se forelesningene hjemme». Hvis frykten for at studiemiljøet på campus undergraves er reell burde ledelsen ha gått langt lengre. De burde ha avskaffet flertallet av forelesninger og valgt alternative undervisningsmetoder. Det er imidlertid tungtveiende grunner til å fortsette med forelesninger. Kanskje det er en «bad look» for skolen å innrømme dem, men her er de:

  1. Forelesninger er dritbillig undervisning. To timer med en foreleser i Aud Max og så kan skolen si at «yepp, nå har 400 førstekullister fått opplæring i standardkostregnskapet».
  2. Kursansvarlige har vokst opp med forelesninger selv. For mange er det er den undervisningen de selv fikk og selv har gitt i mange år. Endring er vanskelig.
  3. Skolebyggene er dimensjonert for forelesningsbasert undervisning. Aud Max er en møllestein og skolen er per i dag ikke utformet til å satse på alternativene.

Legg gjerne merke til at ingen av årsakene til å holde på forelesningene er strengt pedagogiske. Jeg har selv forelest en håndfull ganger i Aud Max, noe jeg synes er knallgøy. Jeg må imidlertid også innrømme at jeg er usikker på læringseffekten av at jeg taler i to timer til glaserte blikk og eplelogoer. Den er definitivt mindre enn når jeg jobber med mindre grupper som selv løser øvelser under veiledning. Det er bare et problem. Det finnes en fjerde grunn til å holde på forelesninger:

4. NHH-studenter hater, hater, hater alternative undervisningsformer. Mindretallet møter i gruppetimer med mindre de må. Om de må blir det bråk.

Enkelte lesere kjenner meg kanskje som studentassistent i SOL1. I SOL1 er det harde bud med gruppetimer studentene må møte på. De må dessuten velge ett tidspunkt for hele semesteret, heller enn å plukke det som passer akkurat den uken slik som i BED1. Lite fleksibelt. Heldigvis er de fleste på skolen oppegående nok til å skjønne at det må være undervisningsfri når Symposiet og UKEN er i sving. Det var imidlertid ett år vi var så uforsiktig at vi la gruppeundervisning til samme uke som UKEN-cruiset var. Da ble det ramaskrik!

Peter Syse peker til dels på utfordringen jeg beskriver over, når han skriver om «totalpakken» som er NHHs fortrinn. Han går imidlertid ikke langt nok. Det han burde ha sagt er at mange av de mest høylytte NHH-studentene bryr seg fint lite om kvaliteten på undervisningen så lenge vi kan ha det sykt kult i NHHS. Heller filmede forelesninger enn for eksempel casebasert undervisning med aktivitetskrav. Og det er helt legitimt. NHHS er fantastisk. NHHS er god nok grunn til å søke NHH alene. Så er det imidlertid slik at selv om det er litt politisk ukorrekt for en NHH-student å si, synes enkelte det pedagogiske opplegget er viktigere enn studentforeningen.

Les Peter Syses leserinnlegg her.

Som pedagogisk opplegg kan forelesninger imidlertid være tunge å komme gjennom, og mange sliter med å få utbytte av dem, slik Ingrid Nygaard beskriver. NHH-studenter flest gjør det unødvendig vanskelig for seg selv når de sitter der med datamaskiner heller enn blyant og papir, men det er like fullt helt sant som hun skriver. Mange sitter igjen med fint lite læring etter to lange timer i Aud Max uansett hva de gjør.

Les Ingrid Nygaards leserinnlegg her.

Ingrid trekker også frem psykiske plager blant studenter. Det er en kobling jeg er usikker på, både fordi det pekes på arbeidsbelastning, særlig i eksamenstiden, altså når det ikke er forelesninger. Men også fordi filmopptak kan være et tveegget sverd når en har det tungt: Det er passiviserende og gjør det enklere å isolere seg selv. Dersom det er en kobling mellom studenthelse og filming er det imidlertid et meget viktig argument.

Heldigvis finnes det en løsning på alle problemene og argumentene jeg har beskrevet til nå. Det er slående enkelt, og skoleledelsen skal få løsningen av meg helt gratis. Hvorfor ikke bare lage en rekke videoer i alle fag og droppe forelesninger helt? La oss bare se et øyeblikk på hvor effektivt er:

  1. Det er enda billigere enn forelesninger. En foreleser snakker til kamera én gang og ferdig med det, heller enn å måtte gjenta seg årlig.
  2. Foreleserne trenger ikke lære nye triks. Tvert imot får de enda mer tid til å forske.
  3. Arkitektur blir irrelevant. Bortsett fra om en vil ha en kul bakgrunn i videoen, selvsagt.
  4. NHH-studenter trenger ikke møte opp på noe. Endelig kan alt av studering gjøres fra den faste plassen på lesesalen. Eller hjemme i sengen.
    Drømmere som meg ville kanskje håpe at alle de ressursene som er blitt tilgjengelig siden vi droppet forelesning blir brukt på case-basert undervisning, ferdighetstrening og lignende. Jeg skrev at det ble ramaskrik da SOL1 krasjet med UKEN-cruise, men stort sett går det faktisk ganske greit. Kanskje flere ville prioritere gruppetimer om de ikke allerede var utslitt fra mestringstomme timer i Aud Max. I så fall får kanskje ledelsen også mer av den aktiviteten de ønsker på campus.

Så hva er konklusjonen min? Jeg startet studiene på NHH før filming av forelesninger var vanlig. I de tider var forelesningene like dårlige (bortsett fra alle de som var gode), NHHS like engasjerende og altoppslukende og studentene omtrent like stresset. Siden den gang er filming et gode som vi har blitt vant med og ledelsens begrunnelse for å begrense det er underlig. Jeg blir frustrert. Frustrert fordi skolen tilsynelatende prøver å lure oss tilbake til Aud Max med pisk heller enn gulrot. Frustrasjonen kommer imidlertid også av at det først er nå NHH-student-beistet våkner. Vi reagerer med kollektive skuldertrekk eller en kort latter på brudd på loven om universiteter og høyskoler, og det er ikke uvanlig at knapt én av ti svarer på kursevalueringer. Så lite bryr vi oss.

En underskriftskampanje for å få filmet alle forelesninger er ikke ambisiøst nok. Vi burde kreve en handelshøyskole for det 21. århundre, ikke ta til takke med 1930-tallet på video. Nå står vi på palisadene og rasler med sablene fordi noen har skrudd ut lyspæren, men i det daglige ofrer vi knapt en tanke til at huset mangler elektrisitet.

Vil du også skrive leserinnlegg? Send mail til red@k7bulletin.no.

Relaterte innlegg

linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram