NHH-professorer: Slik blir børshøsten

Etter krakket i mars har aksjemarkedet steget kraftig. Vil oppgangen fortsette i høst eller er et nytt fall i vente?

Fra toppen i januar falt hovedindeksen på Oslo Børs over 30 prosent, og den traff bunnen 23. mars. Nå har markedet tatt igjen store deler av det tapte. I tillegg har flere amerikanske indekser har nådd rekordhøyder. Denne oppgangen forklarer NHH-professor Ola Grytten, som er ekspert på krakk og kriser, slik:

– Hovedårsaken er at det er begrensinger på hva folk kan bruke pengene sine på. Myndighetene har innført flere krisepakker og rentenedsettelser. Samtidig kan ikke folk bruke penger på reiser og lignende, på grunn av koronarestriksjonene. Det er en tilbudskrise og samtidig masse penger i markedet, og det fører pengene inn i både aksje- og boligmarkedet.

Grytten tror ikke det vil komme et nytt krakk med det første.

– Jeg tror utviklingen vil gå i rykk og napp, med vekst noen dager og tilbakeslag andre dager. Det vil være et litt nervøst marked og ikke noen voldsom vekst. Jeg ser ingen grunn til å frykte et krakk, det er mer sannsynlig med en mindre korreksjon, spår professoren.

– «Sell in May and go away»

Høsten har historisk sett vært utsatt for børskrakk. Derfor frykter flere investorer et nytt krakk også i år.

 – «Sell in May and go away», blir det sagt - altså at man bør selge aksjeporteføljen sin om våren for å unngå nedgangen som kommer. Det er en påfallende sammenheng mellom kalenderen og aksjemarkedet. I starten av kvartaler har aksjemarkedet ofte gjort det bra, både i januar, april og juli - men ikke i oktober! forklarer Thore Johnsen, professor emeritus i finans ved NHH.

Økonomer sliter med å finne en klar årsak til dette fenomenet.

Les også: Slik får du de kuleste internshipene

– Det kan være en psykologisk årsak. Det går mot vinter og mørkere tider, og økonomien stenger litt ned i forhold til våren og sommeren. Dermed blir børsen mer ømfintlig. I tillegg ligger det en forventning blant investorene om at «nå kommer det uro», sier Grytten.

– Samtidig har noen av de beste tidene på børsen vært om høsten, så man vil risikere å gå glipp av mye oppgang ved å ikke være i markedet i denne perioden. Man kan altså ikke spå aksjemarkedet basert på kalenderen. Det er ingen klare økonomiske grunner til at det skal være mer pessimistiske og nervøse investorer på høsten, påpeker Johnsen.

Fremhever teknologigigantene

Flere amerikanske teknologiindekser har i løpet av sommeren nådd rekordhøyder.

– Siden mars, og siden 2010 for den del, har teknologisektoren utmerket seg. Mye av oppgangen knytter seg til FAANG-selskapene, sier Johnsen. 

Det er de amerikanske teknologigigantene Facebook, Amazon, Apple, Netflix og Google som utgjør FAANG-selskapene.

– Disse selskapene har ikke blitt påvirket negativt av pandemien, i motsetning til luftfarten og selskapene som tilhører den gamle økonomien, som de fossile energiselskapene. Den nye økonomien består av selskaper knyttet til produksjon og leveranse av IT-produkter - og dette er produkter som har solgt bra under pandemien, forklarer Johnsen. 

Frykter ikke ny IT-boble

Grytten mener det er tendenser til for høy prising av IT-selskapene, og at det derfor vil kunne komme en nedgang i denne sektoren. Grytten og Johnsen tror imidlertid ikke det er en IT-boble.

– Samtidig kan man ikke være sikker, en boble vil først vise seg i ettertid. Vi ser bobletendenser i teknologisektoren, og har fått noen korrigeringer de siste dagene. Man vet ikke hva som vil skje, og det skal vi heller ikke gjøre. Børsen skal være en institusjon der man priser selskapene basert på estimater og det man tror vil skje i fremtiden, forklarer Johnsen.

Finansprofessoren påpeker at det er en viktig forskjell fra dotcom-boblen rundt tusenårsskiftet.

 – Under dotcom-boblen levde selskapene som gjorde det bra nesten bare på håp. Det var en frikobling mellom børsen og realøkonomien, de faktiske produksjonstall og regnskapene til selskapene. Men FAANG-selskapene gjør det faktisk bra – de har gode tall å vise til, og de vil gjøre det bra fremover også, avslutter han.

Har du lest?

• 6 nyttige apper for studenter 
• Hvordan skal du best bruke strostipendet? NHH-professor svarer