Dette tjener foreleserne på egne pensumbøker: – Hadde jeg tenkt penger ville jeg ikke skrevet boken

Mange studenter er skeptiske til foreleseres intensjoner når de setter egne fagbøker på kursets pensumliste. – Det er en del av formidlingsoppdraget til en faglig ansatt, sier Malin Arve, prorektor ved NHH.

Det er ikke uvanlig at pensumbøkene i de obligatoriske fagene på NHH er skrevet av foreleseren selv. En lærebok skreddersydd til faget kan kanskje gjøre det lettere å prestere på eksamen, men kan den potensielle fortjenesten vri forfatterens fokus fra læring til profitt? For å få klarhet i saken har K7 Bulletin vært i kontakt med Kjetil Bjorvatn, foreleser i SAM2 og forfatteren bak mikroøkonomi-kursets nye pensumpakke. 

Hvert vårsemester tar rundt 500 førstekullister på NHH det obligatoriske bachelorkurset i mikroøkonomi. Det betyr blant annet stor pågang hos Akademika, hvor årets nye oppgave- og hovedbok i SAM2 står utstilt i hyllene for 768 kroner. Etter en kjapp sjekk med bokhandelen forteller Bjorvatn at det har blitt solgt i underkant av 300 eksemplarer av pensumpakken.

– Hvor mye har du tjent på salget?

– Som fagbokforfatter får jeg en standardpris på 13 prosent av utsalgspris. Dermed blir det ganske nøyaktig 100 kroner per sett til meg. Omtrent halvparten går så bort i skatt, som etterlater meg med 50 kroner per sett. 300 solgte sett tilsvarer dermed 15 000 kroner, forklarer professoren.

Vil tilby en morsommere tilnærming til teorien

Bjorvatn forteller at boken er basert på over syv år med undervisning i kurset og at den tok rundt ni måneder å fullføre. Kombinasjonen av den siste tidens hjemmekontor, en generell interesse for å skrive og ambisjonene om å skrive en annerledes og bedre bok enn de andre på markedet var nok motivasjon for han til å sette i gang med prosjektet.

– Hva var galt med den forrige pensumboken?

–Den var på engelsk, og jeg opplevde den som ganske omstendelig. Min ambisjon var å skrive en lærebok på norsk, siden man lærer best på sitt morsmål. Jeg ville forklare teori på en enkel, forståelig og litt uhøytidelig måte uten for mye utenomsnakk, som forhåpentligvis gjør boken morsommere å lese.

Stiller spørsmål til foreleseres intensjoner

At kursansvarlige selv kan styre pensum har blitt kritisert i Khrono av Jens Lægreid, tidligere leder for Studentparlamentet ved UiO. Han stiller blant annet spørsmål til om det økonomiske insentivet kan hindre de beste lærebøkene i å havne på kursenes pensumlister.

Bjorvatn har mye på hjertet og tror studentenes skeptisisme er sunn for å skape debatt. Han er derimot uenig i at foreleserne har fortjeneste som intensjon når de skriver bøkene sine:

– Hadde det vært mye penger i dette, burde vi sett langt flere forelesere med egen lærebok. For at det skulle skje måtte nok boken blitt en nasjonal bestselger. Hadde jeg tenkt penger, ville jeg ikke skrevet boken, legger han til.

– En av grunnsetningene i økonomifaget er at handlinger styrt av egeninteresse kan lede til noe godt for samfunnet som helhet. En god lærebok skrevet for å tjene penger er jo fremdeles en god lærebok, påpeker professoren.

Ny versjon av samme bok annethvert år

Oliver Wahlquist, fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, tror bildet er mer nyansert enn Lægreid skal hadet til.

– I utgangspunktet vil jo en bok som er skrevet spesifikt for et emne være en positiv ting.

Han utelukker derimot ikke at det ikke alltid er slik. Wahlquist har selv hatt erfaringer som har gjort han usikker på foreleserens egentlige hensikt: 

– Jeg har selv opplevd at kursansvarlig gir ut ny versjon av pensumboken annethvert år og krever at studentene bruker den, til tross for at justeringene er for små til å gjøre det nødvendig, forteller han.

– For å motvirke denne situasjonen bør det alltid finnes alternativt pensum når forelesere gir ut pensumbøker i sine egne kurs, konstaterer Wahlquist.

Synes det er synd at studentene oppfatter det slik

Malin Arve, prorektor ved Handelshøyskolen, ser ikke noe galt i at forelesere skriver og selger egne bøker som del av kursenes pensumlitteratur. Hun mener dette inngår som en naturlig del av jobben deres.

– Det er en del av formidlingsoppdraget til en faglig ansatt. De sitter på enorme mengder faglig kunnskap og pensumbøker er en måte å dele den på. 

I likhet med Wahlquist tror også hun at det faglige utbyttet forbedres av at foreleserne har erfaringer med å lære bort sine fag:

– Det er synd at studentene oppfatter det som en måte for forelesere å tjene penger på. Foreleserne er de som sitter på den beste kunnskapen om et tema og er best posisjonert for å skrive en slik bok. Jeg tror faktisk det styrker læringsutbyttet. Du vil få en pensumbok bedre tilpasset kurset, påpeker Arve.

Per Manne, bacheloransvarlig ved NHH, deler kollegaens syn på saken. Han har full forståelse for at forelesere prøver ut lærebøkene i sine egne emner:  

– Jeg vet ikke om en eneste norsk lærebok på grunnleggende nivå i noe emne som ikke er blitt til på denne måten. Det er veldig mye arbeid med å skrive en lærebok og utgangspunktet er alltid omfattende undervisningserfaring.

– Å prøve ut læreboken i sitt eget emne gir også den nødvendige tilbakemeldingen for å justere og revidere boken i nye utgaver, og er egentlig en naturlig del av livsløpet til en lærebok. Bøker som ikke blir brukt på denne måten har korte liv, konstaterer Manne. 

– Det finnes nok av mikrobøker å velge mellom

Bjorvatn anerkjenner den problematiske monopolposisjonen foreleserne kan oppnå når de skriver egne bøker til kursene sine. Han er enig med Wahlquist om viktigheten av alternativ litteratur og bruker kurset sitt som eksempel:

– Her finnes det flere retningslinjer på NHH. Det er veldig viktig at det i slike tilfeller også anbefales alternativ litteratur, slik vi har gjort det i SAM2 hvor den engelskspråklige boken er den alternative litteraturen.

At foreleserne har så mye kontroll over pensum som Lægreid påstår er professoren derimot skeptisk til.

– Når det kommer til stykket tror jeg ikke markedsmakten min er veldig stor. Det finnes nok av mikrobøker å velge mellom, og det gjelder sikkert i de fleste andre fag også. NHH-studenter er smarte nok til å skaffe seg den boken de liker best.

Arve bekrefter at skolen legger stort fokus på alternativ litteratur. Hun forteller at bøkene må gjennom en grundig prosess før de kan godkjennes som pensumlitteratur:

– Kursansvarlig melder inn pensumbok i kursbeskrivelsen som deretter kvalitetssikres av instituttet og til slutt godkjennes av programleder for det relevante programmet. Vi har retningslinjer som sier at dersom emneansvarlig er forfatter av pensumboken så skal det foreligge et alternativ. Dette håndheves av programleder.

• Kommentar: På hjemmekontoret kan ingen høre deg skrike

• Karantenehotell og smittvernsvakter kan koste NHH dyrt. – Vi er forberedt på at summen for dette kan komme opp mot 2 millioner

• Kommentar: Noe må gjøres med det som oppleves som vilkårlig karaktersetting i SOL-fagene