Mye blekk har blitt brukt på å beskrive konsekvensene av hjemmekontoret. Det er allikevel manglende forståelse for at unge ikke bare lider sosialt som en følge av nedstengningen, men også økonomisk.

Bulles lesere er erfarne med sosial nedstengning, i.e ‘lockdown’. Akademikere har dokumentert den nedbrytende effekten lockdown har hatt på nye, venneløse studenter, som har reist langt hjemmefra til et studiested og mennesker som fortsatt føles som fremmede.

Heller ikke avgangsstudentene som forlot campus i fjor har blitt møtt med arbeidslivet de forventet seg. De møter kollegene sine for første gang på Zoom, den kollegiale åndens gravlund. Ikke helt ukjent.

Like ille er det at det er blitt umulig for flere unge ansatte både å betjene arbeidsgiverens behov, og deres egne økonomiske interesser. Har du ditt eget hjemmekontor? Mens par og småbarnsfamilier har plass til overs, bor arbeidsmarkedets ferskinger som oftest i et lite krypinn som spiser opp halve årslønnen før skatt, eller i hygieniske unntakstilstander – bedre kjent som kollektiv. Her er plassen begrenset, og kvadratmeterprisen høy.

Umåtelig generøse Google ga sine ansatte tusen dollar til innkjøp av kontorrekvisita til hjemmekontoret, men selv dette er et lite plaster på et stort sår. Hvordan skal tusen dollar disponeres når ansatte ikke har plass til en ordentlig pult, eller ikke kan permanent befeste leilighetens fellesarealer med kontorstoler, skjermer og printere?

Dette er bare begynnelsen

Ansatte var kanskje vant til gratis lunsj på kontoret, men den gjennomsnittlige arbeidsgiveren kan nødig subsidiere takeout og Foodora-regninger. Og hva med konfidensielle materialer? I et kollektiv er det vanskelig nok for fire beboere å holde sine egne zoom-møter uavbrutt, men om de også skal håndtere selskapshemmeligheter, blir situasjonen uhåndterbar. En jurist og en revisor kan ikke diskutere sensitive kontrakter og regnskap på videokonferanser rundt samme kjøkkenbord. 

For mange vil hjemmekontoret bety at mer av lønnen spises opp på større leiligheter med mer plass. De ekstra kvadratmeterne som skal til for å få ‘working from home’ regnestykket til å gå opp, er de dyreste nyansatte må betale. Å flytte lenger fra by for billigere bo er heller ikke en fungerende løsning, for hjemmekontoret må jo ta slutt snart… eller?

Something’s got to give…

Google bruker enorme summer på massører, mesterkokker, bonsai-tre, baristaer og Lego-rom, for å lage et arbeidsmiljø ansatte ikke vil dra fra. Siden har flere tech-selskaper funnet ut at det er penger å spare på ikke la mange ansatte komme tilbake til kontoret i det hele tatt. Facebooks Mark Zuckerberg har antydet at selskapet vil rekruttere ‘aggressivt’ blant ansatte som kan jobbe hjemmefra. Så skal da Google begynne å betale for leiligheter med et ekstra soverom så Googlers kan innrede et hjemmekontor de ikke vil forlate?

Når støvet senker seg etter koronakrisen, vil arbeidslivet ha forandret seg permanent. For mange er hjemmekontoret en perfekt løsning på problemer de ikke visste de hadde. For andre er dette et gebyr som må oppheves så fort det er mulig.

Har du lest disse sakene enda?