Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.

Annonsere?

EDVARD MUNCH. I OSS ER VERDENER

FOTO: KODE, Edvard Munch
FOTO: KODE, Edvard Munch
22. september 2019
Sist oppdatert: 22. februar 2023

Poetisk tekst basert på en students opplevelse av Munch-utstillingen på KODE

Ute er det sol men jeg er inne. KODE 2 og KODE 3, det er mandag den niende september. Jeg har dratt fra forelesning. Det var på fredag at de åpnet, fredag den sjette september og

EDVARD MUNCH. I OSS ER VERDENER

Ute er det sol og jeg er inne. Jeg er på KODE 3. Utstillingene, en dobbelutstilling, de skal vare gjennom høsten, vinteren, midten av januar. Jeg har ikke vært her før. Landmark om natten, bare det. Første måned i Bergen. Jeg kjøper en billett, det er sekstifem å betale for jeg er student. Tar en brosjyre.

Opp en trapp og inn til venstre. Fransk økonomisk vokabular, kostnader, jeg studerer økonomi og det dreier i hodet mitt hele tiden. Det er deilig å være her,

DET EKSPERIMENTELLE SELVET. EDVARD MUNCHS FOTOGRAFIER

Han levde imellom 1863 og 1944. Tok fotografier, av bakgårder og mange av seg selv og av gater. Jeg ser ham uten tøy, munnen hans minner om munnen til en kjæreste jeg hadde. Jeg ser gaten min i Oslo.

Inne i meg er det et rom og en tanke, to tanker, hundre, hundre rom. Jeg går ned, ut, ser Lille Lungegårdsvannet i sol og finner KODE 2, går inn. Opp en trapp og inn til høyre. Jeg åpner en dør,

I rommet, jeg går inn, jeg er i rommet og jeg kjenner hundre farger og jeg lukker øynene og jeg åpner dem og jeg ser ti nyanser av rødt, nyanser av blått, grønt, gult, ti lillafarger. Det er deilig å være her. Fire portretter av en mann, selvportretter leser jeg at det er og jeg ser på Edvard Munch, hans fremstilling av seg og han ser trist ut.

Først og fremst kunstner, han malte. De låner bilder fra fire samlinger, jeg leser at rommet har størrelse åtte hundre kvadrat. Jeg er i rommet, jeg beveger meg, finner øyne i alle bilder og de titter ut.

«Vampyr», en mann som bøyer seg i fanget til en dame og hun har langt hår, veldig rødt. «Pubertet», ei jente på en seng og hun minner meg om meg og jeg blir varm i kroppen. «Melankoli», en mann som hviler hodet i hånden. En båt og en strand. Lavvann, høyvann.

«To mennesker (De ensomme)», en mann og en kvinne og en himmel og jeg blir varm på nytt. Går en til runde og jeg finner «Vinterlandskap», det er med snø over sletter og åkre og sol i horisonten og jeg lengter hjem.

Les også:

Relaterte innlegg

linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram