Norske studenter scorer lavt på gjennomføring. – Jeg skulle gjerne visst mer på forhånd, sier HiB-student.

Kristine Hauan avbrøt i sommer sitt fysioterapistudium til fordel for sykepleien. Hun syntes det var vanskelig å forstå hva en fysioterapeut var før hun begynte på studiet.

– Jeg er veldig glad vi hadde praksis i løpet av det første året. Da fant jeg ut at det var mindre tid til pasientene enn jeg hadde sett for meg. Det ga ikke de mulighetene til personlig oppfølging som jeg ønsket. Jeg skulle ønske jeg hadde visst mer om hvordan en fysioterapeut jobbet på forhånd, sier Hauan.

Kristine er en av mange norske studenter som avbryter studier.

Norge har blant de laveste gjennomføringsgradene innenfor høyere utdanning i OECD.

Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport viser at det er blitt 51.000 flere studenter ved høyskoler og universiteter. Men en av fire studenter slutter i høyere utdanning. 40 prosent av dem som faller fra, bytter over til et annet studium.

En kostnad for samfunnet

Ifølge Kjell Gunnar Salvanes, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, er frafallet en stor kostnad både for studentene selv og for samfunnet.

– Folk kommer seg senere ut i arbeid, og det tar dermed også lengre tid før de stiger i lønn. Det reduserer den totale livsinntekten deres, sier Salvanes.

Han understreker også at det koster samfunnet mye å holde studieplassene åpne, og at den lave gjennomføringsgraden er en utfordring for framtidig vekst i den norske kunnskapsøkonomien. Han henviser til produktivitetskommisjonens andre rapport, som også tok opp dette temaet. Salvanes var medlem i kommisjonen som mener at noen mulige årsaker til frafall og forlenget studietid kan være utålmodighet etter konsum og gode arbeidsmuligheter i en ressursbasert økonomi. Det kan også være at studentene mangler informasjon om inntekts- og arbeidsutsikter for ulike utdanningsvalg.

Når Norge skal omstilles fra oljeøkonomi til kunnskapsøkonomi, frykter de at dette vil gå utover omstillingsevnen. Kommisjonen etterspør bedre informasjon ut til studentene om de forskjellige utdanningenes arbeidsmarkedsutsikter.

Uklare studievalg

Studieveileder ved Det Samfunnsvitenskapelige fakultet på UiB, Jannicke Lervik-Kristensen, bekrefter at det er vanskelig for mange studenter å vite hva fagene innebærer.

– Det er vanskelig å forstå hvordan studiene vil være når man ikke har noen erfaring med dem tidligere. Det er nesten umulig for de videregående skolene å skulle informere om alt som finnes når det eksisterer så mange muligheter, sier Lervik-Kristensen.

Samfunnsvitenskapelige og humanistiske studier er de som flest studenter tar omvalg fra. Lervik-Kristensen tror dette delvis skyldes at det er uklart hvilket yrke studentene vil ende opp med.

  Det er veldig annerledes enn profesjonsstudier. De som begynner å studere her engasjerer seg for problemstillinger i samfunnet og vet hva de er interesserte i. Imidlertid er de mindre sikre på hva de ønsker å jobbe med eller hvilket yrke de vil ende opp med.

Viktig at man trives

Lang studietid kan som nevnt være kostbart for samfunnet. Men hodejeger Trine Larsen sier at et omvalg av studier ikke nødvendigvis vil skade den enkeltes karriere.

– Vi møter mange som har byttet studier, og det er ikke noe som trekker ned i forhold til en jobbansettelse. Det viktigste er at man ikke fortsetter å hoppe rundt uten å fullføre en utdannelse, sier Larsen.

Hun mener det betyr mye at man interesserer seg for utdannelsen man til slutt ender opp med.

– Ved å prøve seg fram kan man bli mer bevisst på hva man trives med og ikke.

Mer oppfølging

Kunnskapsdepartementet sier at årsakene bak avbrudd er sammensatte og krever mangfoldige tiltak. De trekker likevel fram en styrking av tilbakemeldinger og oppfølging som et viktig tiltak.

– Undersøkelser som studiebarometeret viser at studentene savner mer tilbakemeldinger og oppfølging, og mer av dette kan bidra til at flere fullfører studiene.

Departementet mener den viktigste jobben må gjøres på universitetene og høyskolene, men ønsker å bidra ved å lage gode rammevilkår. De vil behandle saken videre i «Kvalitetsmeldingen» som kommer i løpet av våren 2017.

Forbereder tidlig for valg

Utdanningsrådgiver ved Amalie Skram VGS, Inge Turøy, synes det er viktig å komme tidlig på banen med bevisstgjøring av elevene.

– Vi har en treårig prosess med informasjon og bevisstgjøring fram mot det siste året. Vi forsøker å hjelpe elevene med å tenke over hva de er flinke til og interesserer seg for, før de skal begynne å velge fag i andre klasse. Det er nok mange som har en idé fra barndommen om hva de skal bli og hva det innebærer, som de kanskje oppdager at ikke stemmer helt med virkeligheten.

Han forteller at de forskjellige skolene har ulike måter å hjelpe elevene med valget på, men at det generelt har blitt mer fokus på fag- og karriereveiledning de siste årene. Amalie Skram har et tett samarbeid med utdanningsinstitusjoner i Bergen og andre steder i Norge. Representanter fra HiB og UiB har foredrag for alle elevene, og ungdommene besøker også studiestedene.

  Jeg skulle ønske vi kunne besøkt en arbeidsplass for det vi vurderte å studere i løpet av videregående, foreslår studenten Kristine Hauan.

– Det er vanskelig å skulle ta et valg for resten av livet når man er så ung.