For kort tid siden ble en dom som omhandlet hva som anses som «fusk» avsagt i Høyesterett. I saken mellom Universitetet i Bergen (UiB) og jusstudenten Martin Seglen Baadshaug, ble studentens handlinger ansett for å bære elementer av å være «uredelig eller uhederlig atferd». Dette er en sak som har vakt mye oppmerksomhet i mediene i forkant av Høyesterettsavgjørelsen. Det er derfor interessant å se på hvilke konsekvenser dette vil ha for resten av studentene i Norge.

Sakens bakgrunn

Eksamensprosedyren på Universitetet i Bergen er en gjennomgang av hjelpemidlene for å avdekke potensielle forsøk på fusk 40 minutter før utlevering av eksamensoppgaven. Ved eksamen i forvaltningsrett i 2012 var Martin Seglen Baadshaug så uheldig at han klarte å glemme et notatark på pulten under denne gjennomgangen av hjelpemidlene. På jusstudiet i Bergen er det eneste tillatte hjelpemiddelet en lovovsamling og en ordbok. Arket var ikke forsøkt gjemt. Det var hevet over enhver tvil også i Høyesterett at dette var et uhell.

Studenten hadde ikke til hensikt å benytte seg av papiret under eksamen. Studenten fikk riktignok gjennomført eksamensoppgaven, men som et resultat av denne noe klumsete feilen ble eksamensoppgaven annullert i etterkant. Universitetet opprettet også sak til universitetets klagenemd der man kom frem til at han i tillegg skulle utestenges fra universitetet et helt år. Avgjørelsene var hjemlet i høyskolelovens §§ 4-7 (1) b) og 4-8 (3). Dette forutsetter «grovt uaktsomt fusk».

Vi sees i retten

Avgjørelsen ble anket av studenten. Det endte med en knusende seier for Universitetet i Tingretten. Saken ble ført videre i rettssystemet til Gulating Lagmannsrett. Lagmannsretten var uenig med tingretten. De så på begrepet «fusk» i §4-7 1 b) som «et element av regelbrudd som direkte kan knyttes til uredelig eller uhederlig atferd egnet til å oppnå en uberettiget fordel ved bedømmelse av en eksamensprestasjon». Ettersom det var innlysende at studenten ikke hadde handlet etter Lagmannsrettens forståelse av begrepet «fusk» ble studenten frikjent. Universitetet mente imidlertid at denne tolkingen var gjort på feil grunnlag. Man hadde her ilagt lovens ordlyd mer vekt enn universitetets forskrifter. Videre anførte UiB at eksamen i prinsippet var i gang allerede fra bokkontrollen, ikke fra det tidspunkt man fikk utlevert eksamensoppgaven. Saken ble derfor anket videre til Høyesterett.

Høyesterett sin avgjørelse

Høyesterett mente som universitetet at dette var en for subjektivt tilnærming til begrepet «fusk». Man måtte bygge på de omfattende forskriftene til Universitetet. Etter forskriftene måtte med andre ord eksamen regnes for å ha startet når bokkontrollen var i gang. Ut ifra forskriftene kunne også handlingene regnes som «fusk». Dette ble begrunnet med at «den eneste oppgaven studenten hadde, var å påse at de hjelpemidlene som han framla, var i samsvar med regelverket.» Dommen illustrerer et par problematiske poenger for samtlige studenter, ikke bare studenter ved UiB.

Lovgivningen har i dette tilfellet ført til at man har kan ha flere forskjellige regelsett ved forskjellige universiteter. Det er i utgangspunktet bra at studiestedene har mye frihet til å utforme egne regelverk. Men at man ikke har et felles begrep for hva som kan oppfattes som «fusk» er problematisk. Å bli tatt for «fusk» kan, som dommen illustrerer, føre til alvorlige konsekvenser.

«Fusk» kan universelt defineres og er ikke til hinder for at læresteder ellers kan utforme dynamiske regelverk tilpasset til eget behov. Dette er viktig kanskje spesielt med tanke på at mange studenter velger å bytte studiesteder i løpet av studietiden. Få av disse tar seg bryet med å lese forskriftene til hvert enkelt studiested. For UiBs del er det problematisk at det skal så lite til for å tas i fusk. I første rekke er det en kjensgjerning at relativt få tar seg bryet med faktisk å lese eksamensforskriftene. Dette er selvsagt ikke ideelt, men det er en realitet som universitetet er nødt til å ta øyemål for.

At det er en lav terskel for å begå noe som får store straffesanksjoner må informeres om av universitetene langt grundigere enn det gjøres i dag. Det kan også oppfattes som problematisk at eksamensstart er på et helt annet tidspunkt enn på andre læresteder. Man bør ikke ta det for gitt at studentene er klar over at de er i en eksamenssituasjon nesten en time før de får utlevert oppgaven.

Selv om eksamen er ment å være en formell anledning med strenge rutiner for å sjekke kunnskapsnivået til studentene, må det være enn viss takhøyde for mindre uaktsomme feil. Når poenget ved en eksamen er at man skal måle kunnskapsnivået på studentene bør ikke et lærested utvise og annullere en eksamen på bakgrunn av en feil som helt klart ikke intensjonelt gjennomført. Det er fort gjort å glemme et notat, men at det skal å så store konsekvenser er ikke annet en urimelig. Universiteter og høyskolers oppgave under en eksamen er primært å teste studentene, ikke å straffe studentene på bakgrunn av helt åpenbare småfeil.

 

.