Tre grep for bedre resultater

Leder: Konkurransen blir stadig hardere. Financial Times-rangeringen viser at NHH må fornye seg raskere en før.

Fra 2011 har NHH hatt en jevn nedgang på rangeringene til Financial Times. I årets master-undersøkelse har trenden skutt fart, og handelshøyskolen rykker ned til bunnlaget, som består av de 18 dårligste på listen. Der NHHs ambisjon er å måle krefter med toppskoler som London School of Economics og HEC, må rektor se seg slått av universitet i Aarhus. Frøystein Gjedal har dermed arvet nok et problem fra sin forgjenger, Jan I. Haaland. Årets undersøkelse bygger på resultater fra april, som Gjesdal selvfølgelig ikke han holdes ansvarlig for.

Financial Times bringer heldigvis også noen lyspunkter. Når masterprofilene måles separat, ligger NHH allerede på topp 10 i samfunnsøkonomi. NHH har heller ikke blitt noen dårligere skole. Det bakgrunnstallene viser, er at konkurransen er blitt hardere. Globalisering og stadig skiftende behov i samfunnet krever at europeiske handelshøyskoler blir mer internasjonale, nyskapende og endringsvillige, forklarer rapporten.

NHH-ledelsen har rett i at flat, nordisk lønnstruktur trekker høyskolen ned. Det har likevel ikke hindret resten av Skandinavia i å hevde seg. Finnland, som ligger nesten 20 plasser over NHH, kommer faktisk dårligere ut på lønn. Undersøkelsen er ikke en ren lønnsmåling, som enkelte ynder å fremstille den som, men vurderer handelshøyskolene etter 16 indikatorer. Blant annet vektes internasjonal kurserfaring og mobilitet like høyt som kandidatenes lønn. Dette peker ut noen områder der NHH bør satse.

1. Ta NHH til verden
NHH-studentene tar færre kurs internasjonalt, og søker seg i mindre grad til internasjonale jobber. NHH har en lavere andel internasjonale masterstudenter enn våre skandinaviske søsterskoler.

NHH bør øke antallet studenter som tar masterfag i utlandet, samtidig som andelen internasjonale studenter ved NHH heves til skandinavisk nivå. NHH-studenter som velger å ta hele masteren i utlandet bør følges opp, og gis tilbud om PhD og norske alumnisamlinger når de er tilbake. NHH bør også inngå strategiske samarbeid med internasjonale selskaper om internships og karriereveiledning.

2. Skreddersy for arbeidslivet
Av ulike årsaker har NHH-studenter tregere karriereutvikling enn konkurrentene. I dagens avis trekker KPMG frem at selskapet blant annet må bruke mye ressurser på å styrke NHH-studentene innenfor nyskaping og entreprenørskap. Internasjonale studenter som sammenligner NHH med sine egne skoler, trekker ofte frem at NHH legger sterk vekt på teori.

NHH bør jevnlig undersøke hvordan studiet har forberedt studentene til et internasjonalt arbeidsliv. Resultatene må i større grad bli styrende for hvordan studiet legges opp, ikke bare være gjenstad for jubileumstaler.

3. Rydd opp hjemme
NHH vil aldri kunne hevde seg i toppen uten en hensiktsmessig, velfungerende og endringsvillig organisasjon. Idag bærer høyskolen preg av silotenkning og interne maktkamper. Et eksempel er det internasjonale arbeidet, som burde vært fullstendig integrert med resten av virksomheten. Isteden holder NHH seg med en direktør for internasjonale relasjoner, som bare er leder for to ansatte. Gamle internasjonalt kontor lever samtidig videre som en seksjon under studieadministrativ avdeling.

Konflikten rundt omorganiseringen i vår må bli et argument for større endringsvilje, ikke for status quo. Dersom NHH skal bli internasjonalt ledende, må høyskolen først lære å lede seg selv.