16 faddere fikk ansvar for 270 utvekslingsstudenter. – NHH-studentene må ut av komfortsonen sin, oppfordrer fadder Martin Skaug.

– Jeg sov tre til fire timer hver natt og drakk energidrikk for å holde meg våken.

Slik beskriver den ukrainske NHH-studenten Mykola Blokhin hvordan det var å være fadder for 30 utvekslingsstudenter alene.

Han og tre kamerater skrev seg opp som mentorer (utvekslingsfaddere, journ.anm.), men grunnet høyt frafall ble de splittet til tre separate faddergrupper. Blokhin endte opp som fadder med en norsk student han aldri hadde møtt før.

Etter den første dagen ga den norske studenten opp, og Blokhin følte seg presset til å sørge for at utvekslingsstudentene ikke følte seg glemt.

– Jeg ble sur da jeg ble etterlatt som ansvarlig for så mange, men jeg hadde ikke tid til å tenke på det. Utvekslingsstudentene har store forventninger til fadderuken. Jeg jobbet i tillegg, så det ble en tøff uke, sier Blokhin.

Frustrert over lav interesse

Historien til Blokhin er ikke unik. I år ble 16 mentorer tildelt 270 utvekslingsstudenter. Målet var 40 mentorer. Til sammenligning hadde 470 norske bachelorstudenter 156 faddere. Ifølge kjernestyret i NHHS ble disse faddergruppene fylt på sekundet. De vil imidlertid ikke ut med hvor mange som ønsket å bli faddere, men etter det K7 Bulletin erfarer skal det være nærmere ti grupper som ikke kom med.

Gruppene som ikke fikk plass ble tilbudt å være mentorer. Internasjonal ansvarlig i Fadderukekomiteen, Andrea Lohne, er frustrert over den labre interessen.

– Av alle gruppene som ikke kom med var det kun én gruppe som ble mentorer. Det er dumt at de norske studentene ikke er interesserte i det internasjonale studentmiljøet, sier Lohne.

Hun fortller at hun visste det kom til å bli krevende å finne faddere til utvekslingsstudentene. Da søknadsfristen gikk ut i mai, var det kun fire studenter som hadde meldt seg.

Måtte spørre egne venner

Lohne ble nødt til personlig å spørre alle vennene sine.   

– Jeg gikk førsteåret og hadde ikke noe særlig nettverk. Det var også midt i eksamensperioden, så folk var opptatte.

Hun mener utfordringer knyttet til språk og kultur kan være grunnen til den manglende interessen.

– For mange er det krevende å snakke engelsk en hel uke, sier Lohne og legger til at den lave interessen for utvekslingsstudentene gjør det vanskeligere å integrere dem i studentforeningen.

Hun får støtte av Blokhin.

– Jeg føler helt klart at jeg står på utsiden av både studentforeningen og det sosiale miljøet, sier han.

Logistikk-problemer

Tredjekullisten Martin Skaug og en kompis var ansvarlige for 38 utvekslingsstudenter. Han trekker frem problemer knyttet til logistikk som mest krevende.

– Flere av utvekslingsstudentene hadde ikke mobil de kunne bruke i Norge. I tillegg hadde de mange praktiske spørsmål angående bosituasjon, bussruter og lignende. Midt oppi dette var det forventet at vi skulle ordne med vorspiel. Jeg skulle ønske jeg kunne gjort mer, men det var ikke mulig når vi var så få.

Han mener kulturforskjellene innad i en faddergruppe med utvekslingsstudenter er store.

– Dette gjør det enda viktigere å ha flere mentorer tilgjengelige enn for de norske fadderbarna. Vi har faktisk et ansvar for at studentene som kommer hit på utveksling blir tatt godt imot.

Må gjøre jobben

Skaug mistenker at NHH-studentene ikke er klar over at den internasjonale fadderuken er tilnærmet lik den norske.

– Man ender opp på de samme arrangementene på kvelden. Den eneste forskjellen er faddergruppene.

Skaug sier det snakkes stort om internasjonalisering på skolen, men at når det kommer til stykket gjør ikke studentene jobben.

– Flere mentorer ville blant annet økt rekrutteringen av utvekslingstudenter til studentforeningen. Studentene må rett og slett ut av komfortsonen sin.

Uheldig

International Committee (IC) arbeider for sosial integrering av utvekslingsstudentene i miljøet på NHH. Gruppen er ledet av Nils-Fredrik Solem.

Han er kjent med belastningen få mentorer har medført.

– Det er selvsagt ikke ideelt å ha så få mentorer, og det ble en stor belastning for mentorene, sier Solem. Til tross for få mentorer er han fornøyd med gjennomføringen av fadderuken.

– Fadderukens hensikt er å få utvekslingsstudentene til å være en gruppe, ta en pils og bli kjent med hverandre. Det formålet ble absolutt nådd, sier Solem.

Lånte rom på Hatleberg

Solem tror den manglende interessen for utvekslingsstudenter kommer av at studentene ønsker langsiktige vennskap.

– Valget faller mellom å få venner som er her i ett semester eller tre år. Fadderuken er også en viktig rekrutteringarena for underutvalg og interessegrupper. De er interesserte i studenter som skal være på skolen en stund, og trekkes naturligvis til de andre faddergruppene, sier han.

Solem trekker frem plassbegrensing som et av de største problemene med å ha så store faddergrupper.

– Vi fikk låne rom på Hatleberg å ha vorsspiel i. Det krever selvsagt mer av fadderne å være ansvarlig for grupper av denne størrelsen, men på en annen side er det større sannsynlighet for at du finner noen du kommer overens med, sier han.

Kjernestyret: – Veldig synd

Leder i kjernestyret i NHHS, Vegard Bækkedal er kun tilgjengelig for svar per e-post.

Han mener det er beklagelig at ansvaret for så mange utvekslingsstudenter falt på én person.

– Det burde absolutt vært flere faddere per fadderbarn i denne gruppen, slik tilfellet er for bachelor-, master- og internasjonale studenter, sier han.

– Jeg har inntrykk av at mange som har vært fadderbarn selv ønsker å bli faddere, da spesielt for den gruppen de selv var fadderbarn i. Ettersom utvekslingsstudentene drar etter ett semester, får de ikke muligheten til dette.

– Hva synes du om at Blokhin gikk så langt for ikke å skuffe fadderbarna?

– Han har vist seg som en dyktig fadder som har gjort en veldig god innsats for at fadderbarna skal få en fin velkomstuke. Han har strukket seg lenger enn det som kan forventes av en fadder, og har gjort en veldig god jobb, heter det i eposten.