Ingen konkurranse og en dalende valgoppslutning. Kjernestyret mener underutvalgene må ta ansvar.

Oppslutningen ved årets valg var 17,78 prosent. Oppslutningen er halvert fra fjoråret.

Profileringsutvalget mener det er uheldig at valgoppslutningen ikke er høyere, men at det er forståelig, da det ikke var konkurranse på noen av stillingene.

– Det var flere enkeltpersoner som stemte i høst enn i vår, men fordi vi nå er flere studenter, ble det prosentvise tallet noe lavere. For å øke valgoppslutningen er det derfor viktig at det stimuleres til konkurranse og at underutvalgene motiverer og oppfordrer kandidater til å stille. Studentene som innehar de stillingene som er på valg er de beste kildene til informasjon om det gjeldende vervet og så lenge de tilbyr den samme hjelpen til alle interesserte kandidater er det ingen grunn til å ikke oppfordre flest mulig til å konkurrere om stillingene, sier Karen Ohm, valgansvarlig i Profileringsutvalget.

Informasjonsansvarlig i det avtroppende Kjernestyret, Marius Ebbesen, mener de sittende tillitsvalgte i underutvalgene i større grad bør involveres.

– Når det ikke er konkurranse på noen stillinger er det naturlig at valgoppslutningen ikke blir like stor som ved konkurranse. Vi gjør stadig nye tiltak for å forbedre valgoppslutningen, men den er dessverre i stor grad styrt av konkurransesituasjonen. For å øke konkurransen ved valg mener jeg underutvalgene med stillinger på valg må involveres i større grad. Sittende tillitsvalgte er den beste kilden til informasjon om stillingene sine, og bør i større grad oppfordre folk til å stille til valg. Tillitsvalgte bør ikke være fornøyde før det er konkurranse på stillingene sine da dette vil sikre at de best egnede kandidatene tar over arven deres, sier Ebbesen.

Ohm er enig med Kjernestyret.

– Det er i alle nåværende tillitsvalgtes interesse at de som overtar stillingene er de beste kandidatene, så her kan hele studentforeningen bidra. Vi jobber alle for det samme – å fylle alle NHHS’ styrer med flinke og engasjerte tillitsvalgte.

Ingen konkurranse

Den nye valgordningen skulle stimulere til økt konkurranse ved å gi potensielle kandidater to oppmeldingsfrister. Det var imidlertid ingen konkurranse til noen av stillingene som var på valg dette semesteret.  Profileringsutvalget mener det kan være tilfeldig, men at fortsatt er for tidlig å si noe konkret.

– Det er vanskelig å si noe om hva som er årsaken til at det var lite konkurranse. For noen kan muligheten til å utfordre en kandidat som allerede har stilt være motiverende, mens det for andre kan virke avskrekkende. Jeg tror likevel at dersom noen virkelig ønsker et verv så stiller de uansett, og at det derfor er tilfeldigheter som avgjør. Det er for tidlig å kunne si noe om effektene av den nye valgordningen da den bare er blitt utprøvd én gang, og det er dermed vanskelig å skille ut effektene av ordningen og effektene av andre faktorer, sier Ohm.

Kjernestyret mener også at det er for tidlig å vite om mangelen på konkurranse kommer av den nye valgordningen eller tilfeldigheter, men er fornøyde med den nye valgordningen.

– Det er lite som tyder på at mangel på konkurranse skyldes den nye valgordningen, men totalt sett synes vi valget gikk fint for seg. Kandidatene fulgte reglene, valgutspørringen var god og effektiv, og det var bra med aktivitet på stand. Vi skulle imidlertid gjerne sett at det var konkurranse og større valgoppslutning, sier Ebbesen

Fortsatt suppleringsvalg

Et av hovedargumentene for den nye valgordningen var at man ville få en ekstra mulighet til å fylle ledige stillinger slik at man ikke trenger å holde suppleringsvalg.

– Fra første til andre oppmeldingsfrist fikk vi fylt sju av ti manglende stillinger som ellers hadde blitt valgt på internvalg, så det fungerte veldig godt. Det var også nesten 2100 visninger av posten på nhhs.no under første annonsering av kandidater, så målet om større bevissthet rundt valget i forkant av valgkampen ser også ut til å ha fungert, sier Ebbesen.

Dette kan Ohm si seg enig i.

– Målsetningen med den nye ordningen var å eliminere suppleringsvalget, unngå «blandede blokker» og øke valgoppslutningen. Det vi har opplevd er at de fleste har vært positive til to oppmeldingsfrister, og alle stillingene, med unntak av tre, ble fylt, sier Ohm.

Liten effekt

Professor ved samfunnsfaglig institutt ved Norges Handelshøyskole, Eirik Gaard Kristiansen, tror de to valgfristene har lite effekt. Han mener runde nummer to av valgprosessen ikke er nødvendig, ettersom de som stiller til første runde har førstetrekksfordel av å stille. På oppfordring fra K7 Bulletin om å drøfte dette fra et spillteoretisk perspektiv, forteller Kristiansen at de som melder sitt kandidatur til stillinger hvor det allerede er én eller flere kandidater fra runde 1, ville meldt seg opp i runde 1 i utgangspunktet. Runde 2 vil følgelig ha liten effekt på stillinger med én eller flere kandidater. På stillinger som ikke er fylt, derimot, vil de som eventuelt ønsker å melde seg opp til frist 2 se at det er muligheter.

Videre forteller Kristiansen at dersom ingen stilte i runde 1 fordi de var redd for konkurranse, vil dette spillet mellom kandidatene gjenta seg i runde 2. Dersom én eller flere kandidater tenkte på å stille i runde 1, men som av en eller annen grunn ikke meldte seg opp til stillingen, vil kandidatene få muligheten til dette i runde 2. Kristiansen forklarer at selv om sannsynligheten for at utfallet fra runde 1, hvor ingen stilte, er redusert, kan spillet likevel gjenta seg.

Tapsaversjon

Kristiansen tror det faktum at valgprosessen i teorien skal være hemmelig, men at den uformelle praksisen i studentforeningen er annerledes.  Han tror informasjon glipper ut på et tidspunkt før valget, og at dersom informasjonen forteller at mer eller mindre sterke kandidater melder seg opp til verv, vil dette kunne skremme andre kandidater fra å melde sitt kandidatur til samme vervet. Det er en reell fare for å tape valget, og dette kan skape en aversjon for å melde sitt kandidatur.