20 juli 2014 satt jeg med familien min på Paradis i Bergen og mottok en beskjed jeg hadde håpet på siden jeg var 13 år gammel. Jeg hadde blitt tildelt en studieplass ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Jeg husker meget godt hvor uovervinnelig jeg følte meg og at jeg 10 sekunder etter mottatt bekreftelse hoppet ut fra den 2 meter høye verandaen i tro på at jeg nesten kunne fly.

Dette er nå 6 år siden, og i løpet av disse årene har jeg opplevd mer enn jeg kunne drømme om. Vennskap, fellesskap, kjærlighet, samt fester, turer, debatter, prosjekter og jubileum. Men, som livet er, så har ikke tiden min på NHH vært ute sine vanskeligheter. Utenforskap, stress, rivaleri, kjærlighetssorg og maktesløshet er også opplevelser jeg har hatt i løpet av min tid på NHH.

Nå skal jeg verken klappe meg selv på skulderen eller søke en trøstende klem gjennom denne teksten. 6 fantastiske år har gått forbi, og etter mange opplevelser sitter jeg nå og ser tilbake på min tid på NHH og i NHHS. Jeg tenkte derfor å dele noen erfaringer jeg har gjort meg. Hvem vet? Kanskje det kan være til hjelp?

Tilbakeslag er ikke nederlag

Mitt første møte med NHH ble noe uventet vanskelig. Jeg var en relativt beskjeden type, så FKU og rekrutteringsuken ble en utfordring i form av å måtte by mye på meg selv. Jeg valgte likevel å slå meg litt løs på fester og møtte på opptak til flere grupper. Det ble ingen varige vennskap fra FKU og ingen medlemskap i grupper i NHHS dette semesteret dessverre. Dette var tøft, og etter lengre periode utenfor NHHS begynte jeg å tvile på mine egne evner til å prestere godt på NHH.

Gjennom tilfeldigheter ble jeg invitert på et vorspiel før semesteravslutningsfesten. Her kom jeg i kontakt med en fantastisk gjeng som oppfordret meg til å komme på opptak til deres nyetablerte fotballag. Semesteret etter møtte jeg på opptak og kom med på NHHI Lekestue FK. Jeg fikk en gjeng, en tilhørighet, og etter hvert, en hverdag på NHH. Plutselig følte jeg meg hjemme på NHH. Og med tilhørighetsfølelse kom selvtillit og ambisjoner.

Fotball var kjent territorium, så jeg bestemte meg for å forsøke meg på ting jeg aldri hadde gjort før. Det ledet meg til opptak til Direksjonsmusikken, hvor jeg fant gruppen som ble min familie på NHH. Etter å ha blitt med i Dirmus åpnet alle dører seg. Etter 6 år på NHH ble jeg til slutt medlem av 11 forskjellige grupper, prosjekter eller organisasjoner. En innholdsrik studietid.

Direksjonsmusikken ved NHH. Aleksander Ramm er nummer to fra høyre, nederst. Bilde: Foto NHHS

Lærdom:

Selv om man ikke finner sin plass på NHH umiddelbart, så trenger ikke avslag være et tegn på at du gjør noe feil. Fortsett å bli kjent med medstudenter og forsøk å bli med på ting du har lyst til å bidra med. Tilfeldigheter kan være din start på en fantastisk studietid. Og finner du ikke noe for deg? Forsøk å start en egen gruppe! NHHS har alltid plass for deg som ønsker å engasjere deg.

Vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg

NHH-studenter er eksepsjonelle. Vi lever godt etter NHH sitt rekrutteringsslagord: «Vil noe mer». Studentforeningen vår er et skinnende eksempel på dette. For mange var oppussing av russebil/-buss det største prosjektet man hadde gjennomført før tiden på NHH. I studentforeningen har vi i en årrekke samlet næringslivstopper gjennom NHH Symposiet og studenter fra hele Norge til Studentlekene Bergen Challenge og UKEN i Bergen. Dette viser at selv studenter uten særlig arbeidserfaring kan gjøre fantastiske ting. Dette får vi til fordi vi jobber sammen.

Mange opplever at noen ikke bidrar, ikke bryr seg eller vil like mye. La ikke dette stoppe deg. Fokusèr på de som ønsker å bidra. Min erfaring er at man ofte vil få den samme gløden tilbake som man selv viser. Det er fort gjennom slike opplevelser du møter de som blir dine beste venner på skolen.

Like viktig er det å være en person som gir andre muligheten til å skinne. Dette gjelder ikke bare bachelorstudenter som har samme opplevelse som jeg hadde i starten, men like fullt de såkalte eksterne masterstudentene som kommer til NHH. Det har vist seg til tider vanskelig å være ekstern masterstudent på NHH. Man har ikke den samme bakgrunnen fra bachelor og man opplever at sin korte levetid på NHH er en ulempe. Selv har jeg fått jobbe og bli kjent med mange internasjonale og eksterne masterstudenter gjennom fag og NHHS. Dette er like fullt NHH-studenter som alle andre. Behandle dem derfor også slik. Ikke bare er de med på å bidra i vår studentforening, men det å jobbe med mennesker med ulik bakgrunn enn deg selv er garantert en kvalitet du vil få nytte av i livet etter NHH.

Lærdom:

Vær en støttespiller, bidra til å få ut det beste i folk, inkluder og ban vei for dine medstudenter. Vær også flink til å gi ros. Ikke la engasjerte sjeler gå uvitende om at deres bidrag er verdsatt. Del også dine erfaringer. Mange stiller seg de samme spørsmålene, som kanskje du har svar på. Del derfor av din lærdom, så andre kan dra nytte av disse.

På gjensyn

Til slutt ønsker jeg å takke så mye for en helt fantastisk tid. NHH gir deg muligheten til å være den du ønsker å være. Grip denne muligheten! Jeg tørr å påstå at jeg ikke går ut fra NHH som den beskjedene typen som kom inn. Kanskje litt i overkant lite beskjeden, men endring likeså. De utfordringene jeg har møtt på NHH var ikke trivielle. Dette er livserfaring verdt å ta med seg.

Jeg ønsker dere alle en fantastisk start på et nytt studium og masse lykke til med tiden deres i Ytre Sandviken. Gjør studietiden til en opplevelse som du kan se tilbake til med stolthet.