Kapitals lederartikkel i forrige uke fremfører kritikk mot seks kvinnelige økonomers praksis. Dessverre overskygges det som kunne vært konstruktiv kritikk av gammeldags, provoserende retorikk.

Etter ett og et halvt år ved Norges Handelshøyskole, har jeg fått erfare at min kunnskap om finans og økonomi, i hvert fall i utgangspunktet, var mye skralere enn mine mannlige medstudenters. Dette har blant annet rot i kulturforskjeller, som har vært preget av gammeldagse kjønnsroller og stereotypier. Min erfaring er at de nettbaserte forumene for kvinner er svært viktige initiativer for å utjevne kapitalgapet mellom kvinner og menn, hvor mye god kunnskap og lærdom deles. Rådene kan nok til tider være banale, – men man må jo begynne et sted. Man kommer ikke unna pengenes sentrale posisjon i livet.

Jeg skal ikke legge meg opp i innholdet og kvaliteten på rådene som blir gitt av de kvinnelige økonomene som Hegnar trekker frem i sine innlegg – jeg har bare en halv bachelorgrad å vise til. Hvis formålet med lederartikkelen var å kritisere praksisen til disse kvinnelige økonomene, burde Hegnar ha spart seg for den nedlatende, generaliserende og ja, – mannssjåvinistiske tonen i lederen. Ord får den meningen man selv, og utsagnets kontekst, gir dem. Med en tittel som «Kvinner og pengesnakk» flytter Hegnar fokuset vekk fra budskapet og en eventuell konstruktiv kritikk til de kvinnelige økonomene.

Vibeke Holth, redaktør i Kapital, prøver i sin kommentar å skyte ned kritikk mot Hegnar. Hun fremhever Hegnar som en progressiv mann og retter søkelyset på det hun mener er hersketeknikker brukt av kvinner.

Hun lykkes ikke med det.

Når det attpåtil samme dag som «Kvinner og pengesnakk» er å se titler i Kapital som «Aksjemarkedets 13 vise menn» (kunne like gjerne vært «Finansverdenens 13 guruer») undergraver dette bildet som Holth prøver å male.

Det eneste Trygve Hegnar oppnår med sitt innlegg er at han fremstår som en «grumpy old fart». Vibeke Holth fremstår som Hegnars vaktbikkje.

Et av mine favorittsitater fra Sally Rooneys «Normal People» lyder som følger: “ It’s like something he assumed was just a painted backdrop all his life has revealed itself to be real: foreign cities are real, and famous artworks, and underground railway systems, and remnants of the Berlin Wall. That’s money, the substance that makes the world real. ”

Penger handler om muligheter. Hvordan man skal forvalte og fordele pengene er i stor grad et etisk og politisk spørsmål, – og et spørsmål om bærekraft. Tradisjonelt sett har disse fordelingsspørsmålene opptatt et flertall av hvite, ofte privilegerte, menn med universitetsgrader.

Økningen av kvinner og unge på børs, samt grønne investeringers popularitet, viser at finans er i endring. De siste ukene med Gamestop-dramaet har vist at finansverdenen er gjennomtrengelig, – selv for «ukvalifiserte» menn og kvinner. Småinvestorenes og broderingsmafiaens inntog på Wall Street og Oslo børs er i full gang. Med andre prioriteringer enn kun profittmaksimering blir selv brødskalker verdifulle med en plass i et grønt, sirkulært helhetsbilde.

Krutong-råd er det nye, Hegnar.

Med hilsen fra fremtiden.