Ledervervene i NHHS besittes fortsatt i stor grad av menn. Dette ble ytterligere forsterket ved sist
høstvalg. Tidligere NHH-student Kristin Krohn Devold tror at kjønnsbalansen vil jevne seg ut over tid.

I forrige utgave skrev K7 Bulletin at det bare var fire kvinnelige lederkandidater til 16 lederverv ved høstvalget. Bulle har også tidligere skrevet om at det de siste 35 årene bare har vært to kvinnelig ledere av Uken og én av Symposiet, nåværende leder Margit Abel Grape. I kjernestyret har det vært tolv kvinnelige ledere.

Menn velger menn

Astrid Kunze, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved NHH, har forsket på forskjeller mellom kvinner og menn i forbindelse med adferd i arbeidsmarkedet, spesielt knyttet opp mot karrierevalg i privat sektor. Hun viser til et fenomen i næringslivet som delvis kan forklare kjønnsforskjeller i lederposisjoner.

– Forenklet så eksisterer det et fenomen der mannlige ledere ansetter eller forfremmer andre menn i større grad enn kvinner. Det motsatte fenomenet gjelder for kvinner, der kvinner er mer tilbøyelige til å ansette eller forfremme andre kvinner. Vi har funnet at kvinner er mindre sannsynlig forfremmet enn sammenlignbare menn. Men en økning av andelen av kvinner blant ledere fører til at kjønnsgapet minker, sier Kunze.

– Fra eksperimentell forskning ser vi at generelt sett så overvurderer menn gjerne sine egne evner, mens kvinner ofte er mindre villige til å ta risiko. Det kan være med på å forklare hvorfor kvinner i mindre grad velger å stille til tunge lederverv, men vi har fortsatt lite forskning som viser det direkte.

Forskjell mellom næringsliv og politikk

Samtidig påpeker Kunze at kjønnsforskjeller for lederverv varierer stort mellom for eksempel næringslivet og politikken.

– Det har ikke vært gjort mye forskning på dette området, så vi vet ikke sikkert hva som kan forklare at det er så mange flere kvinnelige topppolitikere enn kvinnelige toppledere i næringslivet. Det kan være at kvotering har stor betydning. Denne forskjellen finner man også i andre land enn Norge, slik som Sverige og Tyskland.

– Vil jevne seg ut

Kristin Clemet, tidligere NHH-student og nå leder av tenktetanken Civita, er overasket over at bare fire av de 16 studentene som stilte som ledere var jenter. Clemet forteller om sin egen opplevelse av tiden fra studentforeningen.

– Da jeg gikk på NHH, på slutten av 1970-tallet, var vi cirka ti prosent jenter totalt, så vi var ikke så fremtredende i styre og stell heller. Samtidig skulle det ikke forbause meg om vi var overrepresentert.

Kristin Krohn Devold, også tidligere NHH-student, samt tidligere forsvarsminister, tar tallene med ro og mener all kvinnelig deltakelse er viktig.

– Min erfaring er at det viktigste er at jenter er aktive i styre og stell i studentforeningen. Om du er Uken-sjef eller arrangementsjef har mindre betydning. Jeg er mer bekymret hvis jenter slutter å være aktive i studentforeningen. Det viktigste er at jenter tør å ta jobber med å lede andre, ha økonomisk ansvar og personalansvar, og ikke bare stabsjobber. Samtidig tror jeg at disse forskjellene vil jevne seg ut over tid.