Frøystein Gjesdal går av til sommeren og en ny rektor skal ansettes. Øystein Thøgersen og Tor W. Andreassen, begge professorer ved NHH, er to av fire gjenstående kandidater i konkurransen om rektorjobben.

De to andre kandidatene er unntatt fra offentligheten.

web 1

TOR W. ANDREASSEN

Hvem er du?

– Jeg gikk ut fra NHH i 1981. Senere jobbet jeg en rekke år i næringslivet med økonomistyring, markedsføring og ledelse, både i etablerte selskaper og som selvstendig næringsdrivende. Å være gründer er den tøffeste skolen jeg har gått. I 1991 begynte jeg å arbeide på BI og ble en del av akademia. Det betyr at jeg tok videreutdanning i relativt voksen alder. Som forsker og underviser har jeg bred erfaring fra nasjonale og internasjonale universiteter og handelshøyskoler slik som Vanderbilt University og Stanford University i USA. Forskningen jeg har bedrevet og ledet har hele tiden vært orientert mot næringslivet. Jeg har brukt næringslivet som en måte å finansiere forskningen på og for å avstemme at forskningen er relevant og interessant. I 2013 kom jeg tilbake til NHH og ble leder for forskningssenteret Senter for Tjenesteinnovasjon på Institutt for strategi og ledelse.

Hvorfor søkte du stillingen som rektor?

– Det var noe ved annonsen som trigget meg da jeg så den for første gang. Etter å ha grublet på dette og forhørt meg med familien, konkluderte jeg med at tiden var moden for meg – nå eller aldri. Jeg føler meg klar for å gå inn i en rektorrolle som er veldig annerledes fra en forskerrolle. Som forsker er du primært opptatt av deg selv, mens du som rektor må være opptatt av en hel organisasjon og utviklingen av den. En leder må ha stor glede av å se at andre lykkes. Jeg føler at jeg er kommet dit i min egen utvikling. Samtidig er rektorrollen mer en livsstil – et embete – enn en jobb, sammenlignet med forskerrollen. Man er en ambassadør for skolen og måten man utfører den på er veldig viktig, i motsetning til rollen som forsker.

Hvilke visjoner og mål har du for NHH?

– Målet til NHH er gitt av skolens strategi. NHH skal være en foretrukket skole for studenter og i tillegg ledende i Europa. Som leder ved Senter for Tjenesteinnovasjon har jeg jobbet for at Handelshøyskolen skal bli opptatt av innovasjon og entreprenørskap. Nåværende ledelses strategi og satsing på innovasjon og entreprenørskap er noe jeg vil utvikle videre hvis jeg skulle få tilbudet om å bli NHHs neste rektor.

– NHHs videre suksess er basert på fremragende forskning. Fremragende forskere tiltrekker seg fremragende studenter. Interessant og relevant forskning tiltrekker seg bedrifter som blant annet kommer for å å ansette våre gode studenter.

Hvor er forbedringspotensialet til NHH?

– Utfordringen er å gjøre godt enda bedre. NHH er en flott skole, men alle kan bli bedre på store og små ting. Et eksempel er utformingen av klasserom. På masternivå skulle jeg gjerne sett at vi hadde flere auditorier som var designet for diskusjoner. Men det forutsetter en fagstab som føler seg komfortabel med denne formen. Som en liten skole kan vi være tett på studentene. Fagpersoner kan i større grad fungere som mentorer for studentene. Dette kan ligne på Oxford-modellen der hver enkelt student får faglig «mentoring».

– Fordi verden endres raskere, må vi gire opp vår reaksjonsevne. Mange beslutninger er omstendelige. Vi må evne å fatte riktige beslutninger av høy kvalitet raskere. Generelt lider akademia av at det tar for lang tid å ansette fagpersoner – noe som kan bety at de får minst like gode tilbud fra andre, men raskere. Da kan det bety at de velger bort NHH. Det er trist.

web 2

ØYSTEIN THØGERSEN

Hvem er du?

– Som professor gjør jeg forskning på makroøkonomi, bredt definert, med fokus på renter og pengepolitikk, og finanspolitikk. Jeg sitter dessuten i NHHs styre, er styreleder for SNF, som er NHHs arm for anvendt forskning – og er profilkoordinator for FIE-profilen på master. Jeg har vært instituttleder på institutt ved samfunnsøkonomi i fire år, hvor vi blant annet utviklet eksplisitte forskningsgrupper slik som Choice Lab. Tidligere har jeg sittet seks år i styret for Norges Bank. Det var spesielt interessant under finanskrisen. Da fikk jeg testet ut hva jeg kunne faglig, og jeg utviklet ydmykhet for hvor modellene begynner og slutter. Jeg ledet også et regjeringsoppnevnt utvalg (NOU) som så på hvordan vi best praktisere handlingsregelen i dagens verden. Jeg har også ledet den årlige vårkonferansen og NHH summit. Kombinasjonen av faglig arbeid og reell innflytelse på viktige økonomiske spørsmål er viktig for meg.

Hvorfor søker du stillingen som rektor?

– Jeg søker jobben fordi jeg ønsker å gjøre en forskjell. Det kan jeg gjøre fordi jeg kombinerer høye mål med kunnskap opparbeidet gjennom både verv og erfaring fra NHH og relevant ekstern erfaring. For å kunne gjøre en forskjell er man nødt for å få med seg mennesker. Dette klarer jeg fordi jeg kan «nuts and bolts» på NHH. Med god forankring i hele miljøet, er det mulig å gjøre endringer som vil gjøre stor forskjell. Jeg har også et solid nettverk fra mine funksjoner i blant annet Norges Bank, Finansdepartementet og i næringslivet, med særlig vekt på bank og finans. Det har relevans for en rektorjobb. Som rektor ønsker jeg å være synlig internt og eksternt, spesielt overfor studentene. Hvis jeg blir ansatt som rektor, lover jeg å holde gjesteforelesninger hvert år for alle kull!

Hvilke visjoner og mål har du for NHH?

– Målet for skolen er allerede gitt av NHHs strategi for 2014-2017: Å bli en av de ledende handelshøyskolene i Europa. Fire karakteristika som er viktig for å oppnå dette. Det ene er substans og relevans. Arbeidet på NHH skal legges merke til både i inn og utland. Vi burde ikke tilpasse trendene, men ligge i forkant av dem. Det andre er speed. Vi trenger en skole som raskere tar inn over seg nye ting og presenterer det utad, f.eks digitalisering. Hvert semester burde vi stille oss spørsmålet: hvilke kurs skal vi ha basert på hvordan verden ser ut rundt oss. Det tredje er synlighet.

– Jeg sier «polish your diamonds». NHH må bli flinkere til å få frem sine «assets». Det fjerde er stil og profil. Vi må være tydelig på hva ønsker å være og prioritere deretter. I dag er verden et sted der Financial Times’ ranking teller. Vi kan like det eller ikke, men sånn er det. Derfor burde vi jobbe hardt for å komme opp på rankingen. Å ta FT-rankingen på alvor er er ikke opsjon vi har; det bare må vi.