De nåværende NHH-studentene Jan Inge Wiig og Ivar Aase står bak produksjonen av spillefilmen Blåtur. Filmen har premiere på norske kinoer kommende fredag.


– I starten av prosjektet hørtes det litt for søkt ut til å være sant, men nå er vi her, sier regissør Ivar Aase om filmen som snart har kinopremiere.

Filmen Blåtur handler om Silje som vil teste kjæresten sin. Hun tar han med på en event der de reiser ut på blåtur, altså en tur der de ikke vet hvor de skal. De ender opp på mentalsykehuset Gusøy, der saker og ting begynner å skje.

De siste ukene har filmen fått stadig flere innbookinger på kinoer over hele landet.

– Da vi startet med prosjektet trodde vi ikke at vi ville få landsdekkende distribusjon, men heldigvis er kinoene interessert i å vise filmen, forteller produsent Jan Inge Wiig som har jobbet med filmens lanseringsarbeid de siste månedene.plakat_jpg

God match
De to studentene har ingen formell filmutdannelse. De betegner seg selv som selvlærte og har laget flere filmer lokalt på Jæren og i stavangerområdet. Filmens manusforfatter og produsent Bjørn Sortland tok kontakt siden han kjente noen som kjente en de hadde laget film med tidligere.

– Han ville lage film og hadde ikke så mye penger, og vi ville lage film og kunne lage det uten så mye penger. Så da var vi en god match, sier Aase, som sammen med Sortland gjorde arbeidet med å utvikle filmen.

– Bjørn har vært med i prosessen hele veien. Under hele innspillingen og fram til nå. Han er også produsent for filmen, legger Wiig til.

Kjemper med de store
Selv om budsjettet på ca. 1,2 millioner er langt over det beløpet Aase og Wiig har hatt til rådighet i tidligere filmprosjekter, er det likevel langt fra budsjettstørrelsene for andre norske kinofilmer. De mener likevel at de har klart å lage en fullverdig film, med høy kvalitet både på lyd og bilde. Dette har de blant annet oppnådd gjennom dugnadsbasert arbeid med lave kostnader for arbeidskraft og filming på én location.

– Vi kjemper jo blant de store norske produsentene, for filmen vises jo likt med deres på kino. Vi må bevise at vi har noe der å gjøre, sier Wiig.

Innspillingen var preget av intensiv jobbing, med relativt få personer involvert. Aase kan fortelle om en til tider overarbeidet Wiig:

– De siste dagene når lydmannen hadde gått hjem så måtte Jan Inge ta lyden. Vi filmet inne i en heis, og han sto der med lydbommen, da han plutselig sovnet. Da han senere skulle hente noe, sovna han i bilen og kjørte inn i autovernet. Vi hadde ikke noen HMS-ansvarlig på sett, for å si det sånn, sier Aase.

Film og økonomistudier
Innspillingen foregikk sommeren 2011, og etter siste dag på location bar det for Aase rett til immatrikulering på NHH. Siden da har han kombinert økonomistudier og klipping av film. Selv om han har hatt perioder da det kunne vært fint å fokusere på kun skole eller kun filmen, synes han stort sett det har gått fint.

–Det høres kanskje litt mer hektisk og fælt ut enn det har vært, siden de supplerer hverandre litt, sier Aase, og legger til:

– Jeg kunne sikkert fått bedre karakterer hvis jeg hadde fokusert kun på skolen, men samtidig synes jeg det er en god måte å jobbe på. Med en blanding av kreativt arbeid og mer teoretisk skolejobbing.

De to studentene ønsker dessuten å bruke det de lærer på NHH innenfor filmbransjen, og til å kunne etablere et produksjonsselskap i framtida,

– Jeg tror det er lurt med en god økonomisk bakgrunn uansett hva du driver med. Ikke minst innenfor filmbransjen, sier Wiig.

Satser på dårlig vær
Aase og Wiig ble ikke med i prosjektet for å tjene penger, men det er mye midler involvert. Størstedelen av filmen er egenfinansiert av Sortland, men prosjektet har også fått støtte fra ulike organisasjoner. Prosjektet får dessuten etterhåndsstøtte fra Norsk Filminstitutt dersom filmen passerer 10 000 besøkende. De synes imidlertid det er vanskelig å vurdere om det er realistisk å oppnå et slikt besøkstall.

– Du vet aldri før du lanserer en film om den faktisk vil slå an eller ikke, før du har testet den ut på et vanlig publikum og ikke bare fagfolk og kritikere. Det er til syvende og sist vanlige folk som anbefaler filmen videre som betyr noe, sier Wiig.

– Vi får satse på at det blir pissregn etter alt det gode været, så folk skal få lyst til å gå på kino, avslutter Aase.