Minimal konkurranse ga igjen lav valgoppslutning under årets høstvalg i studentforeningen.

Hver høst og vår arrangeres det valg i NHHs studentforening (NHHS). Under årets høstvalg var en rekke enkeltstillinger og blokker oppe til valg. I år var det kun konkurranse på stillingene som leder for Karrieredagene og IKT-ansvarlig i Næringslivsutvalget (NU). Begge stillingene er underlagt NU.

Lite konkurranse er symptomatisk for valg i studentforeningen. Årets vårvalg i april var et unntak. Da var det konkurranse til to styrer: to blokker stilte mot hverandre til styret i Klubb- og Kulturutvalget og to blokker stilte til styret i studentlekene Bergen Challenge. I tillegg var det konkurranse på en rekke stillinger.

Laber konkurranse

Det er underutvalget Profileringsutvalget (PU) som arrangerer valgene i NHHS.

Valgansvarlig Tina Elise Beisland i PU er fornøyd med at alle stillingene ble fylt i årets høstvalg, men synes det er synd med så lite konkurranse.

– Mangel på konkurranse er et problem hvert eneste år. I år lagde vi en valgfilm som vi oppfordret underutvalgene til å dele med sine medlemmer. Det var et forsøk på å skape mer konkurranse, sier Beisland.

Ifølge Beisland, kan det være flere grunner til at det er så lite konkurranse.

– At hele styrer blir valgt inn som blokker fører til lite konkurranse. Det er krevende å samle sammen syv-åtte personer som skal stille sammen. I tillegg er frykten for å tape et valg for høy, mener Beisland.

Informasjonsansvarlig Joachim Aae i kjernestyret (KS) satt i Valgstyret sammen Beisland. Sammen med resten av Valgstyret hadde de det overordnede ansvaret for årets høstvalg. Aae er ikke overrasket over fraværet av konkurranse.

– Det er synd, men samtidig er lite konkurranse heller regelen enn unntaket i NHHS-valg.

Ifølge Aae, burde ikke målet være konkurranse for konkurransens skyld.

– Konkurranse er et sunnhetstegn på at de som ønsker å stille til en stilling faktisk gjør det. Sånn sett er det positivt med konkurranse, sier Aae.

Screen Shot 2017-10-23 at 11.44.56

Svak valgoppslutning

Samtidig som konkurransen var laber gikk valgoppslutningen så vidt opp fra i fjor til 18,12 prosent. Valgoppslutningen har falt de seneste årene, fra et toppunkt i 2011 med 47,30 prosent (se tabell og graf). Valgansvarlig Beisland tror at det er en sterk sammenheng mellom graden av konkurranse og valgoppslutningen.

– Vi så det på vårvalget. Da var det konkurranse til to blokkstyrer og flere enkeltstillinger. Det ga en oppslutning på 35 prosent, sier Beisland.

Informasjonsansvarlig Aae deler inntrykket til Beisland. Han tror at valgoppslutningen er korrelert med graden av konkurranse.

– Det er forståelig at valgopplutningen er lav når konkurransen er lav. Folk gidder ikke å stemme når det bare er én kandidat eller blokk som stiller til hver stilling eller styre.

Evaluering av valgordningen

Påtroppende informasjonsansvarlig i Kjernestyret Anders Dovran har som en av sine kampsaker å evaluere dagens valgordning. Håpet er å skape mer konkurranse og høyere valgoppslutningen. Aae er positivt til å evaluere valgordningen, og peker på at åpne valg kan være en mulighet.

– Én ide kunne vært å ha et åpent valg der kandidater ville kunne starte å promotere seg selv når de måtte ønske.

I dag kan kandidatene kun promotere seg selv over tre dager. Aae tror at et åpne valg kan gi høyere valgoppslutning.

– Det er mulig at et åpent valg kunne gitt høyere oppslutning, men dette er langt fra sikkert. Valgoppslutningen påvirkes av en rekke faktorer, blant annet graden av konkurranse og utformingen av valgordningen. Utenom konkurranse-faktoren er det usikkert hva som påvirker valgoppslutningen og konkurransegraden i negativ eller positiv retning, sier han.

Endringer i valgutspørringen

Nytt av dette høstvalget var at kun stillinger med konkurranse fikk spørsmål under valgutspørringen, i tillegg til kjernestyret, Symposiet og Representantskapet (RS). Ved sist vårvalg var det anledning til å stille spørsmål til alle kandidatene, uavhengig av om det var konkurranse på stillingen eller ikke. Det førte til en veldig lang valgutspørring.

Informasjonsansvarlig Aae forteller at det tidligere har vært slik at en del mennesker har gått før valgutspørringen har vært ferdig, nettopp fordi den har vart så lenge. Et av målene med den nye ordningen var å korte ned på valgutspørringen, slik at flere ville være tilstede gjennom hele utspørringen.

Det var valgansvarlig Beisland, sammen med resten av Valgstyret, som gikk inn for å fjerne muligheten til å stille spørsmål til kandidater uten konkurranse, utenom KS, Symposiet og RS.

– Tanken bak denne endringen var å kutte ned på tiden og dermed få flere studenter til å sitte helt ut, samtidig som vi fikk mer tid til viktigste stillingene, slik som kjernestyret og Representantskapet, sier Beisland.