Angus Deaton er vinneren av Nobelprisen i økonomi 2015.

Hans kamp mot fattigdom hylles av forskerne. Vinnerne av årets nobelpriser ble offentliggjort forrige uke. Det kom ikke som noen stor overraskelse at skotten Angus Deaton stakk av med nobelprisen i økonomi. Hans forskning på fattigdom og hvordan individer foretar valg har vært essensiell for å forstå og knytte sammen makro-, mikroøkonomi og utviklingsøkonomiske problemstillinger, og det er spesielt for dette arbeidet Angus Deaton mottar prisen.

De spesifiserte også at det å utforme effektiv økonomisk politikk rettet mot å redusere fattigdom, krever at man forstår hvordan individer foretar valg. Her har Deatons bidrag vært sentralt. Deaton er også kjent for å ha utviklet etterspørselsmodellen Almost Ideal Demand System (med det noe ironiske akronymet AIDS). Som en etterspørselsmodell gir den en førsteordensapproksimasjon til ethvert etterspørselssystem som tilfredsstiller betingelsene.

Princeton er vinnere

Nobelprisen i økonomi utdeles likt med de andre nobelprisene innenfor fysikk, kjemi, medisin og litteratur, på tross av at den ikke regnes som en av de opprinnelige nobelprisene. Derfor kalles den også Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap. Tre nordmenn har tidligere mottatt denne prisen. Ragnar Frisch, professor ved Universitetet i Oslo, var første vinner av prisen noensinne i 1969, da prisen ble delt med Jan Tinbergen. Senere har både Trygve Haavelmo og Finn Kydland vært mottagere av den mest prestisjetunge prisen innenfor det økonomiske fagfeltet.

«The Great Escape»

Angus Deaton har også skrevet en av de store økonomiske blockbusterne i de seneste. «The Great Escape» diskuterer økonomisk vekstteori, og det faktum at en del av verdens befolkning har opplevd en enorm velstandsvekst, mens den resterende delen ikke har tatt del i den samme utviklingen. Ulikhetene mellom rik og fattig øker. Deaton ser også nærmere på hvilke effekter dette har på helse- og velstandsutviklingen ulikhetene medfører, og kommer også med konkrete forslag til hva som må gjøres for å hjelpe de fattige. Her beskriver Deaton viktigheten av antibiotika, vaksiner og rent vann, og kontrasterer dette med utslettende sultkatastrofer og HIV/AIDS-epidemier. Han argumenterer videre at internasjonal bistand har vært en ineffektiv måte å løse fattigdomsproblemet på, og foreslår alternative løsninger, blant annet endrede incentivsystemer for farmasiselskaper og avvikling av handelsrestriksjoner.

Deatons paradokser

Angus Deaton er også kjent for hans mange paradokser. Et av paradoksene har også blitt kalt opp etter Deaton. Paradokset tar utgangspunkt i at folk ikke ser ut til å endre forbruksvanene sine, på tross av en plutselig og dramatisk svikt i inntektsnivået. Deaton har også sett nærmere på den klassiske sammenhengen mellom inntekt og ernæring. Lenge har man antatt at sammenhengen går begge veier, hvor noen er fattige fordi de er underernært og derfor har lav produktivitet. Den lave produktiviteten medfører at menneskene forblir fattige. Deatons forskning finner kun at sammenhengen går den ene veien, altså at lav ernæring er forårsaket av lav inntekt.

Deaton har forsket på flere fenomener. Blant annet opplever eldre folk som lever sammen med unge under 18 år mer stress og virker mindre tilfredse med livet enn andre grupper. Ellers viser en Deaton-studie at høye mennesker er lykkeligere, i snitt har høyere utdanning og høyere inntekter. Ellers har Deaton også vist at teorier om samfunnets totale inntekter og forbruk ikke kunne forklare enkeltindividets inntekter og forbruk, og kom med klare anbefalinger til stater og nasjonaløkonomer at  man i stedet burde sett på hvordan forbruk tilpasses til hver enkeltes inntekter, da volatiliteten i enkeltindividenes inntekter er større enn de totale inntektene i et samfunn.

Få kvinner

Nobelprisen i økonomi er en mannsdominert liste, og av tidligere vinnere finner vi kun én kvinne. Elinor Ostrom vant nobelprisen i 2009 for arbeidet hennes innenfor economic  governance, og styring av fellesgoder. Før utdelingen ble det spekulert i om berømtheter som atferdsøkonomen John List, æresdoktor ved NHH og samfunnsøkonom Sir. Richard Blundell eller Paul Romer, kjent for Romers vekstmodell, skulle stikke av med seieren. Også her var listen over kvinner kort.