REISEBREV


Hei NHH og andre som leser Bulle,

Jeg heter Max Hammergren og går andrekull på NHH. For tiden er jeg på utveksling ved universitetet i Salamanca, Spania, to timer vest for hovedstaden Madrid og en time unna den portugisiske grensen.

I løpet av de siste månedene har dere kanskje lest i aviser som VG og Aftenposten artikler om den økonomiske situasjonen i Spania i kjølvannet av koronapandemien. En gruppe mennesker blir særlig nevnt i disse artiklene – ungdommer og unge voksne. Den ene grunnen er den høye arbeidsledigheten blant unge. Ifølge Eurostat var den på 39,8% siste kvartal i 2020, det høyeste i hele EU. Til sammenligning hadde Norge en arbeidsledighet på 11,9% siste kvartal i fjor for unge mellom 15 og 24. Etter en topp på 55,5% i 2013 har arbeidsledigheten for unge sunket hvert år, men i løpet av 2020 har den begynt å stige igjen.

Foran katedralen i Salamanca. Foto: Privat

En annen artikkel nevner hvordan unge i Spania har blitt syndebukker for de store smittetallene. På den ene siden er det noe strengt. Slik man har sett i Norge lider de unge aller mest under pandemien, unge spanjoler er ikke noe unntak. Likevel har jeg sett andre unge, både spanjoler og internasjonale studenter, kjøpe øl rett før butikken stenger 21:30. De skal nok trolig ikke hjem hver for seg for å hygge seg med en øl. Jeg kjenner flere andre studenter som drar på fest fra portforbudet starter klokken 22, til 06 om morgenen når man ikke lenger risikerer å bli møtt av nattpatruljerende politi i gatene.

Politi er noe man ser ofte her i Salamanca. Siden munnbind er påbudt hele tiden når man er utenfor hjemmet, holder politiet kontroll over smittevern ved å kjøre rundt i sentrum, der flest folk møtes.

Likevel er det flere lyspunkter for en nordmann på den spanske høysletta. Det aller mest slående er hvor vakker byen er, det historiske sentrum står oppført på UNESCOS verdensarvliste. Salamanca er også en viktig studentby, ikke minst for elever som kommer på utveksling. Akkurat nå er vi rundt 250 internasjonale elever i byen med 170 000 innbyggere – vanligvis er det rundt seks ganger så mange, altså 1500, rundt fem prosent av den totale studentmassen. For øvrig har det over 800 år gamle universitetet også valgt å ha fysiske forelesninger der det er forsvarlig, noe de også gjorde i høst, som er utrolig stas.

En av Salamancas gater, hvor man i bakgrunnen ser tårnene til det andre, private, katolske universitet i byen. Foto: Privat

Det er ikke bare lettere å bli kjent med medelever med fysisk undervisning i mindre grupper, det er også kort avstand mellom professor og student. I de gruppetimene jeg har, er foreleser også leder av gruppetimene. En annen forskjell fra studier i Norge er de kontinuerlige vurderingssituasjonene. Innleveringer, gruppearbeid og deltakelse i timen er en viss prosent av den endelige karakteren. Siden jeg har alle fag på spansk, er det fint å måtte jobbe jevnt gjennom våren og unngå veldig høy stressfaktor i den korte eksamensperioden.

Spanjoler liker å ta ting med ro, særlig i en mindre by som Salamanca er. Spanjoler elsker å gå ut og det er mange barer, utesteder og restauranter i sentrum. Uteserveringer har vært åpne siden februar, og det behagelige klimaet har gjort det mulig å nyte dette tilbudet de siste månedene. I en periode var det også mulig å nyte et måltid eller en øl inne, men på grunn av økende smitte ble dette reversert.

Men nå som det begynner å krype opp mot 20 grader hver ettermiddag er det bedre å kunne nyte det gode været ute.