Tidligere leder av NHH-Symposiet går i strupen på Representantskapet. – RS har med tiden utviklet seg til et organ som ser det som sin oppgave å diktere tillitsvalgte og overprøve deres veloverveide og fornuftige beslutninger.

Ifølge leder for NHH-Symposiet 2015, Jørgen Færevaag, var intensjonen bak Representantskapet (RS) da det ble opprettet i 2006 at de skulle fungere som et ekstra par øyne og overse risikostyring. I tillegg skal gruppen ivareta den langsiktige økonomien i NHHS. Han mener imidlertid at dette ikke er beskrivende for hvordan gruppen til nå har operert.

– RS har med tiden utviklet seg til et organ som ser det som sin oppgave å diktere tillitsvalgte og overprøve deres veloverveide og fornuftige beslutninger. Man er bundet på hender og føtter som tillitsvalgt og må innordne seg etter det medlemmene i RS finner for godt å pålegge deg, sier Færevaag.

Grovt overtramp

Færevaag synes ingenting om at RS overstyrer beslutninger tatt av tillitsvalgte.

– Alle styrer i underutvalg ønsker lavest mulig risiko, og jobber for et best mulig resultat. Og det er en gang slik at det er disse studentene som gikk til valg for å få ansvar for, og gjennomføre, de ulike prosjektene. Da er det et grovt overtramp at RS til stadig detaljstyrer og overprøver de demokratisk valgte, sier Færevaag.

Færevaag mener detaljfokuset og makten RS har over de tillitsvalgte gjør at det reelle ansvaret ikke ligger hos storstyrene. Han mener dette er uheldig for de tillitsvalgte.

– Med det systemet RS frem til nå har lagt opp til vil jeg nesten fraråde studenter å stille til valg og ta på seg ansvaret for prosjekter som UKEN, BC og NHH-Symposiet, sier Færevaag.

Nåværende leder for NHH-Symposiet Margit AbelGrape er enig med Færevaag i at det er demotiverende at RS legger så store føringer for storstyrene.

– Å være tillitsvalgt kan virke mindre givende ettersom valgmuligheter blir betydelig begrenset av RS, sier Grape.

Lover forbedring

Leder for RS, Eirik Berger legger til at han føler kritikken henger igjen fra tidligere tider. Han har invitert alle prosjektorganisasjonene til samtaler for hvor de kan komme med sine innspill til hvordan samspillet kan forbedres.

– All denne kritikken synes å være ment mot tidligere valgte i RS, men ender opp med å treffe dagens representanter. Vi vil fortsatte arbeidet med å gjøre hele prosessen enklere for prosjektorganisasjonene, selv om disse utsagnene fra Færvaag gjør det vanskeligere, sier Berger.

Pålegger resultatkrav

Slik systemet fungerer i dag kan RS pålegge prosjektorganisasjonene resultatkrav. Færevaag mener tanken er god, men at begrunnelsen for kravene ikke holder mål.

– Problemet er at dette kravet ikke har noen som helst forankring i faktiske argumenter, og tilsynelatende er gjennomsnittet av at alle i RS har lekt «tenk på et tall». Hva pengene skal brukes på, hvordan man har regnet seg frem til det, eller hvilke faktorer som vektlegges er ukjent for de som faktisk får kravet presentert, sier Færevaag.

Færevaag er også kritisk til måten RS har jobbet på.

– RS tar avgjørelser på lukket rom uten å innhente tanker, meninger eller innspill fra de det gjelder, sørger for avgjørelser som ligger milevis unna det de tillitsvalgte ønsker. Det har vært en kjent problematikk at RS nekter innsyn i argumentene sine, og at de sier nei til å møtes i en konstruktiv dialog.

Leder for RS, Eirik Berger, er ikke enig i at de jobber bak skjulte dører, og trekker frem at man i RS må ta hensyn til åtte personers meninger.

– Utfordringen når man sitter i RS er at man har åtte representanter som skal gjøre seg opp en mening om hva som er et godt resultat å ligge på. Naturligvis kommer vi frem til felles enighet ingen er helt enig med, men alle kan leve med, sier Berger.

Tidligere leder for RS, Vegard Bækkedal, mener RS må bli flinkere til å redegjøre for beslutningene de tar.

– Dersom Færevaag føler det slik, har RS et forklaringsproblem. Dette var et problem også under min tid som leder, og det er noe man har jobbet aktivt med å forbedre ved blant annet å oppdatere instruksene for prosjektorganisasjonene, sier Bækkedal.

Høyt detaljnivå

Færevaag irriterer seg også over detaljnivået til RS under budsjettforhandlinger.

– De har til stadighet  innsigelser om hva slags stoff man skal koste på seg i kårbåndene, hvor man skal reise på hyttetur og om man skal ta seg råd til revet ost i tacoen. Dette har ikke noe med grunntanken «å tenke helhetlig og langsiktig på økonomien i NHHS» å gjøre, sier Færevaag.

Han får støtte av Grape, som nettopp har vært gjennom den første av de fire budsjettrundene hun skal ha med RS.

– Vi opplevde at RS hadde et veldig høyt detaljefokus, noe som førte til at vi måtte bruke mye tid på innhenting av data. Vi mener dette er synd, og skulle ønske vi kunne fått mer tillit, sier Grape.

Berger er helt enig i at detaljenivået til tider har vært for høyt, men han avviser at det er et tegn på manglende tillit. Han trekker imidlertid dette frem som en av grunnene til at RS ønsker å revidere retningslinjene for sammarbeidet mellom prosjektorganisasjonene og RS.

– Dagens retningslinjer er til dels mangelfulle og ikke alltid entydige, noe som gjør det vanskelig både prosjektorganisasjonene og RS. Detaljefokus må derfor tolkes som at representanter i RS tolker det som sin oppgave å ha et detaljefokus, og ikke på et tegn på misstillit.

Bækkedal forstår kritikken til Færevaag, og trekker frem at det er viktig å skille mellom det spesifikke og det uviktige.

– Noen ganger må RS se på viktige enkeltposter for å få økt forståelse for organisasjonen. Det er dog viktig at man skiller mellom viktige poster og uviktige poster. Hva slags stoff man skal bruke i kårbåndene tilhører sistnevnte, sier Bækkedal.

Overlegne

Videre forteller Færevaag at RS lener seg på presedens.

– De står fast på prinsippene og fabler om «presedens»; alt skal være som før. Når en avgjørelse synes håpløs i den gitte situasjonen, er RS samtidig hevet over loven, og kan til enhver tid sette ny presedens. Ergo bestemmer RS ikke bare hvordan ting skal gjøres, men også hvordan det har vært gjort før, sier Færevaag.

Fokuset på presedens og interne diskusjoner fører ifølge Færevaag til at RS mener de er bedre kvalifisert enn prosjektstyrene til å vurdere risiko forbundet med ulike arrangementer.

– RS mener seg bedre kvalifisert enn prosjektstyrene til å vurdere risiko forbundet med ulike arrangementer, sier Færevaag.

Berger kjenner seg ikke igjen i kritikken til Færevaag.

– Jeg forsvarer gjerne dagens representanter om Færevaag har meninger om dem, men hva andre har gjort tidligere vet jeg ingenting om og har ingen interesse av å kommentere, sier Berger.

Bækkedal mener prosjektorganisasjonene må gjøre sitt for å sørge for at RS er informert.

– Det er viktig at prosjektorganisasjonene greier å kommunisere risiko gjennom budsjett de sender inn, sier Bækkedal.