Studenter blir stadig fattigere, og SiB lopper stadig flere kroner ut av studentenes lommebøker. Hvordan skal SiB igjen spille på lag med studentene?

Norske studenter blir stadig fattigere på av tross av KPI-justerte lån. Sterk økning i utleiepriser får mye av skylden, men det er ingen hjelp å få hos SiB. Prisene på flere av SiBs varer har hatt en eksponensiell vekst, og prisen på treningskort har steget med over 50 % på knappe 3 år til sammenligning har konsumprisindeksen i perioden august 2010-2013 steget med 5 %.
Samtidig har flere selskap i SiB-paraplyen slitt med inntjeningen de siste årene, og Studia har gått med millionunderskudd. SiB som konsern meldte i 2012 et resultat på 9,6 millioner av én omsetning på over 450 millioner. Den svake inntjeningen har ført til at SiB må øke prisene. Du som student må betale.

Resultatet viser at SiB heller ikke tar mer fra studentene enn nødvendig for å få hjulene til å gå rundt. Mye kan tyde på at SiB har et høyt kostnadsnivå og en lite effektiv driftsstruktur.

Med slike driftsvilkår er det vanskelig å sette ned prisene. Velferdstinget har dessverre begrenset myndighet til å påvirke denne utviklingen, og det kan virke ganske søkt at studentenes stemme har så lite å si i en organisasjon som skal arbeide for studentene.

Eksternansvarlig i KS og medlem av VT, Trygve Lehne, er langt fra fornøyd med dagens situasjon, og etterlyser et mer differensiert tilbud fra SiB. Helst skulle han ønsket at kantinedriften ved NHH ble lagt ut på anbud.

SiB burde møte markedet og tilby produkter studentene ønsker gjennom differensiering og økt fleksibilitet. Den store treningstrenden vi har sett de siste årene har ført til et mer differensiert tilbud av treningssentere, såvel som ulike treningsformer. Mens SiB har fulgt den tradisjonelle senterstrukturen, har andre aktører valgt å åpne døgnåpne og selvbetjente sentere til nesten samme pris. Konkurransen har blitt sterkere og tilbudet større. SiB er derfor nødt til å tilpasse seg markedet. Løsningen kan derfor være å tilby både bemannede og ubemannde sentere for å presse ned prisene og øke kapasiteten. Dermed er det gode muligheter for å kunne skape seg et midlertidig komparativt fortrinn og øke kundemassen.
Når det gjelder SiBs egen bokhandel Studia har mye av problemet vært at studenter enkelt kan skaffe seg pensumlitteratur til langt lavere pris på internett. Den globale konkurransen internett fører med seg, gjør at man må tenke nytt. Man er nødt til forlate den konvensjonelle bokhandlen, ved å slanke utvalget og varelageret slik at man unngår de farlige hyllevarmerne. Slik kan man rette fokus direkte mot pensumlitteraturen, og dermed være konkurransedyktig på den viktigste faktoren – pris.

I SiBs caféer er det også et like rikholdig utvalg som hos Studia, og man observerer ofte at man på slutten av uken får tilbud om gratis boller eller baguetter. Når man opererer med ferskvarer er det desto viktigere å finne ut hva som selger og ikke. Dagens utvalg er for stort, og SiB bør heller satse på enkle lunsj- og middagsretter i valgfrie porsjoner til en overkommelig pris.
Veien hit kan virke lang, men kan nås med enkle grep. Det første SiB bør gjøre er å sette sammen et studentpanel for å stake ut veien for en strategisk plan med en horisont på 3 til 5 år. Et panel av studenter fra alle lærestedene underlagt SiB gir selskap god innsikt i hva markedet ønsker, og kan potensielt gi konsernet langt bedre respons på endringer enn det de tradisjonelt ville ha hatt. Nøkkelen til suksess krever god dialog mellom konsernledelsen og studentene over tid. Samtidig bør man ta alle råd til seg, og ikke falle for fristelsen til å ta tunggrodde beslutninger.

Hvis SiB klarer å få studentene med på laget, har de gode forutsetninger for å få en stjernespiller som løfter hele laget og får skuten på rett kurs. Noe som kan danne grunnlaget for en fremtidig suksessoppskrift for konsernet, og gi studentene en etterlengtet prisfest.