Hvis det finnes personer som tenker å delta i quiz om skatt, bør de ønskes lykke til. Agnar Sandmo vil nemlig stille godt forberedt.


Til regjeringens store frustrasjon, fortsetter skattedebatten å rase i mediene. Statsrådene kan heldigvis berolige seg med at debatten har pågått en god stund, kanskje helt siden samfunnsøkonomifaget ble født. Faktisk er det slik at nåtidens problemstilling, å finne den beste avveiningen mellom effektivitets- og rettferdighetssyn, på ingen måte er ny.

Det er nettopp skatt som er tema når Agnar Sandmo, en av Norges fremste økonomer, holder foredrag på Norges Handelshøyskole. Han starter med å snakke om samfunnsøkonomiens far, Adam Smith, og hans store verk fra 1776, «The Wealth of Nations». Sandmo forteller at Smith var en vitenskapsmann som gjorde analyser av flere sentrale økonomiske tema, men også en talsmann for et samfunnsperspektiv. I ettertid har det ifølge Sandmo blitt mistolket til å være at staten må bli mindre, og markedet større. Han sier at det er riktig at Smith argumenterte mot et overregulert samfunn, men at hans argumenter må sees i lys av tiden han levde i.

Sandmo går deretter videre ved å vise at senere skattelitteratur skilte mellom to rettesnorer for fordelingen av skattebyrden: Nytteprinsippet, som sier at skatt skal avspeile den nytte den enkelt borger har av staten, og evneprinsippet, som sier at skaten bør utlignes etter den enkeltes evne til å betale.

– Disse to prinsippene kan gi noe ulike resultater. Nytteprinsippet kan innebære at de fattige bør betale mer, mens evneprinsippet sier at de rike bør betale mer, sier Sandmo.

Samfunnet ville ha falt sammen
Sandmo forteller at skatteanalyse lenge manglet forankring i teori om samfunnsøkonomisk effektivitet, men at det kom et stort gjennombrudd da Vilfredo Pareto i 1909 gav ut verket «Manuel d’Économie Politique».

– En av fordelene med å studere økonomisk idéhistorie er å skjønne at Pareto faktisk var en person, sier Sandmo entusiastisk.

Han forteller også at det lenge var en vanlig oppfatning at det var direkte beskatning og ikke indirekte beskatning som var det beste for samfunnet, fordi det ikke hadde noe effektivitetstap. Faktisk var det ikke før andre verdenskrig at dette ble påvist å ikke være riktig.

– På begynnelsen av 1900-tallet ble det også sagt at hvis skattesatsen kom på over ti prosent, ville samfunnet som man kjente det på den tiden ha falt sammen. Det viste seg å være feil, sier Sandmo.

Midt i foredraget introduserer Sandmo noe han kaller et «sjokkerende resonnement», og forteller om en analyse gjort av økonomen Arthur Pigou. Pigou brukte utilitaristisk filosofi som grunnlag, og forutsatte at en persons nytte avhenger av inntekt og at samfunnets velferd er summen av nytte. Videre antok han at grensenytten av inntekt er synkende. Resultatene av analysen viste at den optimale fordelingen ville vært fullstendig likhet, altså 100 prosent marginalskatt på toppen.

– Det vil si at enhver overføring fra rik til fattig ville gitt mer nytte for samfunnet. Dette ville fortsatt helt til alle hadde like mye, sier Sandmo.

Han forteller også at Pigou, i likhet med de fleste av fortidens økonomer, skrev forferdelig mye, noe som blant annet skyldtes et manglende kritisk blikk fra blant annet konsulenter og kolleger. Han smiler bredt.

– Hadde det fremdeles vært slik, hadde jeg også publisert mer, men akkurat der sier jeg ikke mer.

Døden ingen grunn til å skjemmes
Sandmo siterer også Peter Diamond og James Mirrlees, som i sine studier hevder at jo mindre elastisk etterspørselen etter et gode er, desto høyere bør skattesatsen være.

– Det ville jo resultert i høy skatt på nødvendige goder som for eksempel mat, og lav sats på konjakk og parfyme. Jeg tror dette er noe mange kan ha problemer med, sier Sandmo.

Han har også flere økonomer han er uenige med.

– I min bok «Samfunnsøkonomi: en idéhistorie», siterer jeg en økonom som sa «I don’t concern myself with the wrong opinion of dead men.» Jeg er litt uenig i det. Selv om de gamle økonomene manglet mye kunnskap, har vi mye innsikt å hente fra deres studier av skatteøkonomi. Det er ingen skam å være død. De fleste er jo det.

Fra publikum blir Sandmo spurt om hva han mener om debatten om formuesskatten.

– Jeg skal ikke uttale meg om hvem som har mest rett, men jeg synes diskusjonen er interessant, fordi den illustrerer at debatten fremdeles handler om avveiningen mellom effektivitet og rettferdighet.

Sandmo blir også spurt om flat beskatning, noe han sier han ikke har noen store innsigelser mot.

– Jeg har skrevet om det tidligere, og var da forsiktig positiv. Den er lett for folk å holde styr på, og det er en interessant skatt som det er mye bra å si om.

Også Thomas Piketty blir diskutert. Sandmo sier han synes Pikettys idé om en global kapitalskatt er interessant, men at han samtidig tviler på gjennomføringsmuligheten.

– Jeg synes boken hans er fascinerende, men tror ikke han har tenkt mye på effektivitetstapene rundt forslagene han presenterer. De tar han ikke alvorlig nok.

Økonomisk rockestjerne
Det var mange som hadde møtt opp for å høre på foredraget, og det var Sandmo svært fornøyd med.

– Det er jo helt fantastisk, og jeg synes det er utrolig morsomt! Jeg hadde hørt at det kanskje skulle komme rundt tredve stykker, men det var jo mange flere enn det, sier Sandmo.

Han blir raskt grepet fatt i av noen studenter som vil ha hans meninger om diverse tema. Noen vil også at han signerer en kopi av en av hans bøker. En skulle nesten tro at dette var alt annet enn et foredrag om skatt, og kanskje heller en rockekonsert. Agnar Sandmo underviser ikke lenger på NHH, men forlatt handelshøyskolen har han ikke gjort. Det er det vanskelig å ha innvendinger mot.