Torsdag 21. januar ble Agnar Sandmos årlige foredrag om offentlig politikk holdt for niende gang, og for første gang av en kvinne. Foredragsholder var Rachel Griffith, professor i økonomi ved University of Manchester. Temaet var bedriftsskatt, flernasjonale selskap og immaterielle eiendeler, eller som Griffith selv formulerte det: Betaler Starbucks en «rettferdig» skattesats?

– I 2012 gikk folk ut på gatene i London og protesterte mot at Starbucks betalte for lite skatt, mens de ropte «It’s our bucks, not Starbucks», kunne Griffith fortelle.

På skjermen viste hun et
bilde av boybandet One Direction, akkompagnert av en tekst som viste at mens de betalte hele
8,2 millioner pund i bedrifts-
skatt i Storbritannia, slapp Facebook unna med bare 4327 pund.

– Jeg fikk mye «street cred» fra min niese for dette, sa Griffith med et smil, i referanse til bildet.

Videre viste hun at
debatten har forandret seg mye de siste tiårene. Mens man på
1980-tallet var bekymret for at bedrifter betalte for mye i
bedriftsskatt, er dagens
bekymring at de betaler for lite. Samtidig kunne hun vise til at selv om skattesatsene i flere land
hadde sunket, hadde inntektene til staten holdt seg stabile, først og fremst på grunn av økte
bedriftsinntekter.

Skatt på drosjer

Ifølge Griffith har debatten om bedriftsskatt blitt mer
komplisert gjennom de siste årene, i stor grad på grunn av en økning i såkalte «immaterielle eiendeler».

– Når man kjøper kaffe på Starbucks, betaler man ikke bare for kaffen, men også for selve merket, og det ble ikke laget i Storbritannia, men i USA, fortalte hun.

Immaterielle eiendeler, spesielt ideer, er vanskelig å beskatte, fortsatte Griffith, og sa at det
optimale ville vært å senke
skattesatsen for å motivere flere til å bidra med sine ideer. Hun la til at å bare fjerne bedriftsskatten helt ville vært det mest effektive i teorien, om ikke nødvendigvis i praksis.

– I 2002 ble satsen for små bedrifter i Storbritannia redusert fra 10 til 0 %, og resultatet ble at en milliard pund forsvant, praktisk talt over natten. Spesielt blant drosjesjåfører så man etter hvert at mange «plutselig» ble selvstendig næringsdrivende.

Skrutrekkere og ideer

Når Griffith satte seg ned med K7 Bulletin etter foredraget, fortalte hun at skattedebatten bygger på foreldede prinsipper. Flere av dem kan faktisk dateres tilbake til 1920-tallet.

– Kapital flyttes lettere over grensene enn før, og vi ser mye mer bruk av immaterielle
eiendeler. Dagens skattesystem gir deg større insentiver til å bruke en materielle eiendeler, som en skrutrekker, enn å komme opp med en idé, og det er dumt, sa Griffith.

– Hva tenker du om det bedriftsskattesystemet? Går vi i rett eller feil retning?

– Vi går i feil retning. Verden er forskjellig fra det den var på 1920-tallet, og vi trenger nye prinsipper. Nye reformer ville ikke hjelpe. Store bedrifter har tusenvis av advokater til å hjelpe dem å navigere gjennom
skattesystemet, og når OECD lager flere regler, blir det bare flere advokater, og det kaster bort tiden til alle.

– Hva ville du gjort med systemet, om det var opp til deg?

– Jeg har ikke noe godt svar. Hvis jeg hadde det, hadde jeg nok gjort noe annet, sa Griffith humrende.

– I Norge får vi ofte høre at vi må kutte i bedriftsskatten, fordi andre land gjør det. Har vi et «race to the bottom»?

– Ja, i den forstand at skatte-
satser kuttes. Samtidig øker
bedriftsinntektene, som gjør at staten ikke mister penger. Vi får en positiv Lafferkurve-
effekt (hvor mindre skatter gir mer økonomisk aktivitet, journ.anm).