Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
I desember ble forskningsavtalen med Statoil fornyet. Avtalen forplikter oljeselskapet til å bidra med 37,7 millioner kroner til forskning på handelshøyskolen. Det er Gunnar Kvåle, professor emeritus ved Senteret for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen, skeptisk til. Sammen med kolleger har han tatt opp det de mener er forskningsetiske problemer ved en tilsvarende avtale ved UiB.
Forskerpress
I kontrakten står det blant annet at Norges Handelshøyskole « ... skal arbeide aktivt for å gi positiv omtale av arbeidet. Statoil skal varsles tidlig om relevante pressekonferanser og potensielle mediesaker ...» Dette er den samme setningen som førte til sterke reaksjoner på Universitetet i Bergen og i ukeavisen Morgenbladet.
– Hvis det i avtalen står at forskning støttet av Statoil skal omtales positivt, er dette uheldig. Det er viktig at forskningsresultater omtales korrekt, uten føringer. Forskere kan føle seg presset til å omtale konklusjonene av forskningen, så vel som forskningssamarbeidet i seg selv, utelukkende positivt, mener Kvåle.
Kjøper seg goodwill
Et annet punkt som har skapt reaksjoner, gjelder styringen av prosjektene. «Det skal etableres en styringskomité med tre representanter fra hver av partene. Styringskomiteen skal være ansvarlig for strategi og økonomi…». Dette gir Statoil makt til å bestemme over forskningen, noe Kvåle er kritisk til.
– Jeg forstår at Statoil er inne i styringskomiteen for disse midlene. De er primært et oljeselskap, og slik støtte er viktig for selskapets merkevarebygging. De vil fremstå som en viktig samfunnsaktør ved å støtte flere norske utdanningsinstitusjoner. Slik kan en si at de kjøper seg goodwill.
Stor innflytelse
Kvåle mener også at dette kan føre til at Statoil får mye makt til å påvirke hvilke forskningsområder som blir prioritert ved institusjonene.
– Ansatte i Statoil er sterkt inne også i styringen av flere programmer gjennom Forskningsrådet. På denne måten kan de påvirke hvilke prosjekter som får forskningsmidler, i tillegg til å påvirke holdningene til forskere, både ved universitetet og på handelshøyskolen.
På UiB har de også reagert på at store deler av støtten har blitt brukt til forskning på fossile energikilder. Dette har ikke vært et direkte problem på NHH.
– Indirekte kan nok støtten til NHH også være med på å forlenge fossilalderen, ved at en del av forskningen vil kunne få anvendelser for den fremtidige produksjonen til Statoil, sier Kvåle.
Positiv omtale
NHH-rektor Frøystein Gjesdal ser ikke noe problem i at Statoil blir varslet på forhånd om medieomtale, og at omtalen skal være positiv.
– Mange har lurt på den første setningen i kontrakten om positiv omtale. Jeg mener den er uproblematisk. Om det er mulig å få arbeidet vårt ut i media, så skal vi jobbe for det, samtidig som vi skal gi positiv omtale av arbeidet. Det er vårt eget arbeid, og vi publiserer ikke et arbeid før vi er fornøyd med det, sier Gjesdal.
– Men jeg vil presisere at vi på ingen måte har noen plikt til å drive promotering for Statoil, slik jeg leser avtalen. Vi har heller ingen forpliktelse til å holde noe hemmelig.
Forsvarer avtalen
– Ser dere noen forskningsetiske problemer med kontrakten?
– Nei, jeg ser egentlig ingen forskningsetiske problemstillinger. Vi har lang erfaring med denne typen selskap. Det er viktig at samarbeidspartnerne har respekt for at forskningen er fri og åpen. De kan ikke påvirke konklusjonene i forskningen, men de kan mene noe om hvilke områder som burde prioriteres. Det vi absolutt ikke kan akseptere er om arbeidsgiver går inn og prøver å styre i detaljer.
Statoil og høyskolen skal i fellesskap se på hvilke hovedområder og prosjekter pengene skal gå til gjennom styringskomiteen.
– De skal årlig godkjenne og revurdere satsinger. Nye satsinger må innom styringskomiteen.
I tillegg skal styringskomiteen gjennomgå progresjon i prosjektene.
– Statoil ønsker i lite grad å detaljstyre prosjekter, men ønsker at midlene skal gå til prosjekter de har interesse av. Hvis andre mener vi bør prioritere forskning på noe annet, er det fritt for å finansiere.
– Ikke skyggeredd
Gjesdal innrømmer at det ikke gjøres aktive evalueringer rundt bindinger som kan oppstå som konsekvens av oppdragsbasert forskning.
– Vi har ikke gjort noen aktive evalueringer på dette, men dette er jo en del av den forskningsetiske diskusjonen som hele tiden pågår. Vi skal være uavhengige, og vi er generelt ganske bevist på dette. Vi er ikke redde for å gå ut med saker som kan være kontroversielle blant folk med penger eller makt. Vi er ikke skyggeredde.
– Hvis en professor mener noe som Statoil er uenig i, så kan ikke Statoil forvente at personen skal legge bånd på seg på noen måte. Men et problem som kan oppstå er at de som har direkte har koblinger til Statoil kan bli litt for forsiktige.
