Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Den heldigitale Aksjonsuken er gjennomført og NHH AID har mottatt over 1 000 000kr i bidrag til prosjektet «Education for Malawi». I den forbindelse kom utviklingsminister Dag-Inge Ulstein på besøk for å gratulere. Her fikk K7 bulletin mulighet til å gjennomføre et kort intervju med KRF-politikeren og Aid-leder Trym Sandvik.
Årets arbeid i NHH Aid
NHH Aid er Norges Handelshøyskoles studentdrevende bistandsorganisasjon. Organisasjonen har historie tilbake til 2003 og har jobbet tett med Unicef i bistand knyttet til utdanning. Fra 2007 til i dag har bistandsprosjektet gått utelukkende til utdanningsprosjekter i Malawi, hvor det i år gikk uavkortet til «Education for Malawi». NHH Aid sin styreleder Trym Sandvik stilte gjerne til et kort intervju om årets prosjekt.
Les også: Aksjonsuken 2021: Digital innsamling for utdanning i Malawi
På grunn av den spesielle situasjonen gikk årets Aid-styre inn med to overordnede mål for aksjonsuken, forklarte Sandvik. Det første var å samle inn så mye penger som mulig til aksjonen, selv om alt måtte foregå heldigitalt. Sandvik presiserte at årets aksjon var ekstra viktig nettopp på grunn av korona-situasjonen. Han presiserte at det i Malawi er mange sosiale restriksjoner som leder til at mange innbyggere ikke får gått på skolen, og dette vil i mange tilfeller også bety at flere heller ikke får spist matpakken sin. Dette er katastrofalt for veldig mange, påpeker Sandvik.
Det andre målet Aid hadde var å bygge det psykososiale miljøet på NHH, som i korona-hverdagen har resultert i at mange studenter har sittet hjemme uten mulighet til å sosialisere seg.
– Tanken var å sette opp en aksjonsuke som kunne treffe disse to målene. Dette gikk over all forventning, og vi klarte å samle opp over en million, fortalte Sandvik.
Den digitale plattformen
Aid har aldri jobbet så tett med det digitale før i år. Derfor påpekte Trym vanskelighetene med å skape engasjement for digitale aksjoner i en hverdag som allerede er klart preget av datamaskinen.
– Vi vet jo hvordan det er med bed-pres, hvor det eneste som funker er Foodora-gavekort, forklarer Sandvik med et smil.
For å skape engasjement krevde det derfor i større grad innovative løsninger. Med et prinsipp om å prøve og feile har de jobbet kreativt for å nå målene sine.
– Det er lite som trekker folk til skjermen når det ikke er noe sosialt involvert. Man må spille litt på gruppeeffekten og ikke minst konkurranseinstinktet. Uken var basert mye på «gameification». Det ble skapt konkurranse mellom grupper med mulighet til å vinne premier. Dette hentet vi fra sponsorer, som var en stor bidragsyter for å i det hele tatt få til en digital uke.
– Hva var det viktigste for å få til en digital uke?
– Definitivt konkurranse. Det liker folk og det trekker folk til å bidra.
Et nytt perspektiv på bistand
Det er to store forskjeller som kommer frem ved årets aksjonsuke i sammenligning fra tidligere år. Det første er Internaften som er en av skolens største arrangement og happenings hvert år. Under årets aksjonsuke ble dette arrangert digitalt, noe som ledet til noe mindre deltagelse. Den andre store forskjellen fra tidligere år var praksisen med bøssebæring.
– En tapt inntektskilde var bøssebæring, hvor enkeltpersoner eller grupper gikk fra dør til dør og samlet inn penger. Det kunne vi ikke gjøre i år, og alternativet ble spleis, forklarer Sandvik.
Spleis er en digital innsamlingsaksjon hvor enkeltpersoner kan donere penger til grupper. På den måten konkurrerte forskjellig grupper på skolen om å motta den høyeste summen. Så selv om Aid måtte gjennomføre Internaften over nettet, og mistet en stor kilde av penger gjennom bøssebæring, klarte organisasjonen å samle inn godt over en million kroner gjennom innovative metoder slik som spleis.
Les også: Tredjekullist Lise-May ligger an til plass på stortinget
Besøk fra regjering
En av de som la merke til Aid sitt arbeid var utviklingsminister Dag-Inge Ulstein. Fredag den 3. juni kom han til NHH for å gratulere studentene for et godt stykke arbeid.
– Først og fremst fram er det helt fantastisk å høre så mange dyktige studenter og unge ledere som engasjerer seg om saken om Malawi, forklarte Ulstein.
Dette er en viktig sak som står han nært, og noe han han har jobbet svært tett opp mot. I et spørsmål om hvordan han og hans støtteapparat jobbet med denne typen arbeid i regjering var hans svar klart.
– Vi jobber tett opp mot Unicef som er en av våre viktigste partnere, og jeg har vært å sett det arbeidet som en bidrar med til Malawi. Dette er en av de fattigste landene i verden, der det er så mange som ikke har fått tilgang på skole, og fått enda større utfordringer under pandemien. Vi jobber konkret med å sikre at man kommer seg raskt igjen på skolen, og at innbyggerne får tilgang på mat. Derfor får det så mange positive ringvirkninger når man har sånne skoleprosjekt som man har på Handelshøyskolen. Så vi jobber egentlig på mye av samme måte som Aid.
Fremtidens bistand
Pandemien har bidratt med store endringer i mange deler av hverdagen. Mange av tiltakene som er satt inn på grunn av restriksjoner, vil etter pandemien også forbli. Bistand som har vært ekstra viktig i koronasituasjonen har også vært nødt til å endre seg drastisk. Et spørsmål som ble stilt til ministeren var hvordan bistandsarbeid vil endres som resultat av korona.
– Jeg tror det ble store forandringer innen bistandsarbeid. Det må å tenke helt nytt med en digital plattform, håper vi å kunne dra med oss videre. På den måten kan vi gjøre avstanden enda kortere mellom de som trenger hjelp og oss som brukere, forklarer Ulstein
I klar tone fremhevde han det faktum at pandemien fremdeles kommer til å være en stor utfordring for den befolkningen i lavinntektsland i lang tid fremover.
– Man har på mange måter ødelagt mye av økonomien til de fattigste landene i verden gjennom restriksjoner. Dette kommer det til å ta lang tid å bygge opp igjen, til for eksempel et land som Malawi. De sosioøkonomiske konsekvensene har vi kun sett begynnelsen av.
To millioner
Ulstein snakket gjennomgående om hvordan han fant det bra at studentene klarte å samle inn opp mot en million. Med et glimt i øyet utfordret han til og med AID til å sikte opp mot 2 millioner. Han konkretiserte også hvordan han selv tror man kan samle inn enda mer penger i fremtiden.
– Jeg tror det er viktigste er å utfordre næringslivet til å være med å bidra. Det handler om å vise at det er nyttig for dem å ha kompetanse på internasjonalt samarbeid. Det å posisjonere seg har en egeninteresse, samtidig som det er viktig det de får gjort gjennom det bistandsarbeidet. Jeg tror det er et stort potensialt i næringslivet ved slike prosjekter. Derfor tror jeg studentene her er en viktig ambassadør og agenter for å få dette til.
Aid sine fremtidsprospekter
Aid sin styreleder forklarte at Ulstein bidro med eksempler og illustrasjoner om erfaringer i Malawi. Aid ble skolert i hvordan deres bidrag helt konkret har bidratt med forandring i landet, noe som Sandvik fant spesielt motiverende. Han satt pris på utfordringen om 2 millioner, og utleder hvor Aid som organisasjon ønsker å utvikle seg.
– Denne Aksjonsuken her måtte vi tenke helt nytt. Måten vi kom frem til løsninger på kom av at vi ga mye frihet innad i organisasjonen. Ingen forlag var feil, vi kjørte på, også testet vi.
Dette mente han var en av årsakene til at de klarte å prestere så bra som de gjorde. Han forklarer også at det har vært vanskeligheter med den digitale plattformen.
– Selv om det er vanskelig å få folk til å bidra digitalt, så er det noen ting som fungerer veldig godt, som for eksempel denne spleis-løsningen. Det må også sies at mye av det vi har gjort er basert på ideer fra Unicef. De har veldig gode innovasjonsteam, og jeg håper vi kan bli enda flinkere til å lytte og samarbeide tett med dem i fremtiden.
Sandvik mener også at de i fremtiden har enda mer å ta fra digitale løsninger, og håper neste generasjon av Aid skal fortsette å jobbe videre med dette.
– Selv om korona har «lagt oss i en slags av digital dvale», så tror jeg mye av løsningene som kommer til å vedvare.
– Kan du fremlegge tre stikkord for hvordan Aid skal utvikle seg i fremtiden?
– Da vil jeg si å utvikle modellen om autonomi i team, fortsette å utvikle de digitale plattformene, og å jobbe enda tettere med Unicef.
Les også: