Underviser den amerikanske grunderdrøm

By |2019-11-06T08:29:24+00:008:29, november 6th, 2019|Portrettet|
Seriegründer Michael Evans. Foto: Erik Øyan.

Innovasjon og entreprenørskap to buzzwords som har stormet over Bergen som en av dens karakteristiske regnbyger og lagt seg komfortabelt ned i sentrum. Vi tok en prat med seriegründer Michael Evans i Houston.

Flere norske oppstartsbedrifter som Kahoot! og Cutters baner veien for det som er et voksende gründermiljø i Norge.

Grunderskolen har tilrettelagt flere programmer hvor norske studenter tilbringer et praksisopphold i det ledende entreprenørskapslandet, USA. I den anledning tok K7 Bulletin turen innom Houston og intervjuet Michael Evans, en tidligere seriegrunder og professor ved Jones Graduate School of Business ved Rice University, en av USAs topp tre rangerte universiteter innenfor entreprenørskap. Gjennom hans livsskildringer, fikk jeg innblikk i suksessene, fiaskoene og drivkraften bak the American dream

En aerodynamisk inngang til oppstartsverdenen 

Evans begynte først sin karriere med en tung akademisk bakgrunn i realfag. Med en doktorgrad i mekanisk ingeniør fra Stanford University, gikk han solid inn i aerodynamikk industrien. I flere år jobbet han hos NASA og forsket på romfysikk og varmeoverføring. På et punkt utviklet teamet hans en forbrenningsteknologi som omdanner utslipp av naturgass og lettoljer. Med de stadig strengere restriksjonene på utslipp av drivhusgasser på den tiden, så Evans en kommersiell mulighet i teknologien. 

– Men selskapet vi jobbet for hadde ingen interesse i å kommersialisere det. Vi seks som jobbet på forskjellige deler av den bestemte oss derfor for å starte et selskap for å kommersialisere teknologien, forteller Evans.

Les også: Started businesses while at NHH

Med tre doktorgrader og to mastergrader, var teamet til Evans godt utrustet til å håndtere alt av teknologi. De hadde allikevel et stort kompetansehull: Ingen hadde erfaring med å starte et selskap. 

– Vi lærte alle på veien. Vi var alle i førtiårene og ingen av oss hadde en “la oss bli grundere!”-mentalitet, men muligheten kom til oss og vi tok den, forteller Evans.

– Når det er snakk om risikoaversjoner og risikoprofiler, så var ingen av oss, bortsett fra han ene fyren, særlig risikosøkende. Så vi endte med å løse problemet som vi trengte å løse før vi startet selskapet slik at vi ikke trengte å ta store risikoer med selve selskapet. 

Den mentaliteten traff blinkskudd og de ble lønnsomme allerede i de første 9 månedene etter lansering. Med nostalgisk mine forteller Evans meg at selskapet fortsatt eksisterer i dag, med det samme, men forbedret, produkt. Ingen i teamet endte opp med å bli rike, men selskapet ble en livskarriere for flere og en erfaring som ledet Evans videre i hans egen karrierevei. 

– Det var et bra eksperiment og vi ble suksessfull, smiler Evans.  

Berg- og dalbane

Etter hans første suksessfulle selskap ble Evans motivert til å møte på nye gründerutfordringer. Da en venn tilbød ham en posisjon i hans nye oppstartsselskap takket Evans ja, men denne erfaringen viste seg til å bli den vanskeligste tiden i karrieren hans. 

– Vi feilbedømmet kjøpe-syklusen: Vi trodde det ville ta 2 måneder å selge produktet, men det endte med å ta 9-10 måneder. Vi innså ikke at det ikke var et etterspørsel produkt, men et greit-å-ha produkt, forteller Evans.

Fra feil markedsstørrelse til tekniske problemer som ble løst for sent, gikk tallene til selskapet aldri opp. Teamet måtte stadig få mer finansiering og etter seks år med mye følelsesmessig dalbane og flere smertefulle oppsigelser, bestemte Evans seg for at han trengte et avbrekk. Han gikk ut av selskapet med en sliten sjel og dyr erfaring: 

– Det er veldig lett å bli fanget i mentaliteten med at hvis jeg bare jobber hardere, hvis jeg bare jobbet mer, så kan jeg fikse det. Det er kanskje ikke løsningen. Du gjør muligens mye arbeid, men du løser ikke problemet. Å forstå hva slags arbeid du trenger og ikke trenger å gjøre kan utgjøre en stor tidsforskjell

– Spør fundamentale spørsmål før du begynner en forretning, ellers så går du ned en sti som du ikke vet hvorhen den fører.  

Les også: Petter Stordalen om livets gleder og grønne investeringer

Etter gründerreisen gikk Evans inn i et veletablert selskap, hvor han jobbet med prosjektledelse. Etterhvert som livet stabiliserte seg igjen, følte han igjen en drivkraft til å gjøre noe nytt. Denne gangen var det selskapet som kom ham til unnsetning. De hyret han til å jobbe med lansering av oppstartsselskaper inni selskapet – en form av intraprenørskap. Dette inspirerte Evans til å fortsette å jobbe med oppstartsselskaper selv etter karrieredagene hans var omme. 

– Da jeg pensjonerte meg, bestemte jeg meg for at jeg ville jobbe mer med grunderskap. Jeg begynte å jobbe hos Houston Technology Center og veiledet oppstartsselskaper, og etterhvert begynte jeg å undervise entreprenørskap på Rice University. forteller Evans.

Ny start med norske studenter

I dag underviser Evans entreprenørskap som del av programmet Rice Alliance for Technology and Entrepreneurship, hvor blant annet norske masterstudenter får fordype seg i amerikansk forretnings- og gründerkultur. Evans trivdes godt med opplegget og bemerker kulturforskjellen:

– De fleste av våre amerikanske studenter er typisk eldre og har hatt 3-5 år yrkeserfaring før de vender tilbake til skolebenken for å få seg en MBA grad. De fleste norske studenter derimot kommer hit rett fra utdanningen og har et annerledes syn på verden, forteller Evans.

– Fra mine observasjoner, så er det å mislykkes ikke en en stor greie i Norge. Jeg har sett en forandring i de siste 5-6 årene: Studentene blir mindre bekymret om å mislykke. Folk forstår at du tar dine sjanser og av til så funker de ikke. Da gjør du bare noe annet.

Les også: Eldar Sætre er toppsjefen som aldri hadde lederambisjoner

Evans forklarer at holdningen kan komme fra at markedsstørrelsen i Norge er mindre enn det amerikanske, men at de vanlige fellene som entreprenører går i er de samme på tvers av landegrenser.

– Den mest vanligste er at du ikke helt vet hva du holder på med.  Du vil skape noe og blir fanget opp i euforien om å starte et selskap, men gjør ikke det mest fundamentale: Hvilket problem løser du? Hvem er kunden? Vet vi virkelig hva de vil ha og trenger? 

– Hvis du vil bli entreprenør for å bli rik, så er du i feil yrke. Sjansene er at det blir du ikke. De jeg kjenner som gikk inn i entreprenørskap gjorde det fordi det var et problem der ute de ville fikse. De håpet på å bli suksessfulle, og mange er, men mange er ikke.

Evans understreker at nordmenn trenger ikke å holde seg i hjemlandet, men kan alltids utvide eller starte bedriften sin i utlandet. Entreprenørskapsprosessen kan anvendes uansett størrelsen av bedrift, land eller pengemidler, og denne tankegangen underviser Evans til norske studenter som drar til Houston. 

– Folk har tendens å tenke på risikokapital – de store pengene og de store avtalene som blir gjort, men det er bare en liten del av entreprenørskap. Mange blir ikke suksessfull på den måten, og det er heller ikke en modell som fungerer i Norge, forteller Evans.

– Men entreprenørskapsprosessen er det samme. Om det gjelder 1 million, 5 million eller 10 million, så gjør du de samme tingene, avslutter han.

20