Erlend Karlseng mener Uken må ta større risiko. Også når det kan bety at Uken taper penger.


– Det har ligget en forventning hos NHHS om at Ukens resultat alltid skal ende et sted mellom 500 000 og en million kroner. Det var helt greit for gamle Uken. Men for nye Uken, som er i teltet, går ikke det, sier avtroppende ukesjef Erlend Karlseng.

Han mener en uforutsett kostnad på 200 000 kroner bare er småpenger når variablene er så store og omsetningen er på hele tolv millioner kroner.

Gav bort øl
Den avtroppende ukesjefen ønsker seg en festival med mandat til å ta større risikoer, og dra inn større navn enn man har gjort så langt. Han trekker frem Backstreet Boys som en av bookingene som har dratt inn mye penger for Uken.

– Jeg mener vi må øke artisthonorarer fremover, og få større artister. Vår erfaring var at når vi brukte penger, så solgte vi ut. Med mindre artister som for eksempel Veronica Maggio var det vanskeligere selge ut.

Uken gikk dermed svært bra under selve arrangementet. Mye av overskuddet man da ikke hadde forventet, kunne brukes under Uken til formål som billigere øl til deltagere og fukensjonærene og rekvisitter til arrangementer.

– Når man tror Uken går bedre enn ventet blir pengene brukt til velferd for studentene, sier Karlseng.

– Får kjeft uansett
Karlseng mener et strengt budsjettspenn gjør at Uken taper potensielle inntekter, som da går fra studentene til profesjonelle aktører.

– Vi gjorde en del avtaler basert på kapasitet, der vi betalte høyere summer jo høyere besøkstallene var i stedet for en flat sum for arrangementet. Dette var for at Uken skulle ta en lavere risiko på nedside, og kunne levere budsjettert resultat. Hadde vi ikke vært like rigide på det, kunne vi hentet inn høyere beløp. Nå gikk pengene til profesjonelle aktører, og ikke studentene, mener Karlseng.

Han ønsker nå en debatt om hvordan Ukens mandat har endret seg.

– Tjener man inn for mye, får man kjeft for at man ikke har prioritert studentvelferden. Tjener man for lite, får man også kjeft for å ikke ha levert godt nok. Det gjør det vanskelig å ta de beste beslutningene når det står på så små intervaller.

Uheldige konsekvenser
Arne Tjora er tidligere økonomiansvarlig i kjernestyret Verktøykassen. Han mener et overskudd på mellom en halv og en million bør forventes.

– Med tanke på kapitalslitet som påføres NHHS burde resultatet ligger i det intervallet. Men har man gode grunner til å avvike fra resultatet, som for eksempel studentvelferd for fukensjonærer, kan det være greit noen år.

Han mener et gjennomsnittlig resultatmål over tid kan få uheldige konsekvenser.

– NHHS baserer seg på at man skifter verv ganske ofte. Da ender man opp med å låse kommende styrer. Om et styre gjør det dårlig, må et annet gjøre det svært godt for å få det til å gå opp. Men dette er en diskusjon som burde bli tatt, presiserer Tjora.

Økt frihet
Den avtroppende Ukesjefen håper å starte en debatt om resultatmålet. Selv mener han intervallet burde bli mye større.

– Spennet burde ligge på en og en halv million. Da kan man gå i minus i enkelte år, og i pluss andre. Er det gode grunner til det, burde man kunne tjene inn mindre enn en halv million. Så kan man heller ha et mål om å tjene inn en halv million i snitt over en tiårsperiode.

– Det vil gi mer handlingsfrihet, og det må til for at vi skal kunne etablere en god Uken. Jeg tror det vil føre til at mindre penger går i hendene på profesjonelle aktører, og mer til studentene. Jeg tror alle ukestyrene vil ønske å gjøre det så godt som mulig.