I 2005 kom loven om sensurfrist for universiteter og høyskoler i Norge. NHH og UiB har enda ikke innført ordninger for å overholde loven.

Både ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Universitetet i Bergen (UiB), to skoler som begge praktiserer klare krav til studentene om å levere arbeid i tide, har det etter siste semester vært mange tilfeller av forsinket sensur. UiB har ennå ikke utarbeidet statistikk over hvor mange av eksamenene som falt etter fristen, mens tallet ved NHH var 18,4 prosent. Rektor ved NHH, Frøystein Gjesdal, er overrasket.

– Vi har hatt inntrykk av at sen sensur ikke har vært et stort problem, men tallene fra i år tyder altså på noe annet. Dette var nytt for meg, og vi skal nå finne ut hva som egentlig har skjedd. Når vi har gjort det, må vi vurdere ulike tiltak, sier Gjesdal.

– Så dere har ikke loggført dette tidligere?

– Nei, vi har basert oss på tilbakemeldinger fra studentene. Jeg regner med at eksamenskontoret har hatt en oversikt, men jeg har ikke sett en liknende statistikk over forsinket sensur tidligere.

Manglende handlekraft

NHH er ikke alene om å ikke ha loggført den forsinkede sensuren de siste årene. Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, kan ikke bekrefte at de har statistikk over den forsinkede sensuren de siste årene.

– Nei, men vi jobber med å samle inn data på dette nå. Vi ser at vi har en utfordring med at ikke alle eksamensresultatene leveres innen tidsfristen. Derfor har vi nå sendt ut informasjon til alle fakultetene om at deres praksis må forbedres som en del av vårt kvalitetssikringsarbeid, informerer Samdal.

– Hvordan sanksjonerer dere lovbruddene?

– Per dags dato har vi ingen sanksjonsordning for forsinket sensur. Vi er kjent med at studentene har tatt opp denne saken i Studentparlamentet, og at dagsbøter er foreslått. Vi ønsker ikke å innføre en slik ordning dette vårsemesteret, men dersom ikke alle fakultetene leverer sensuren innen fristen til våren, vil dagsbøter vurderes til høsten.

Ønsker bøtelegging

En av studentene som har jobbet for å innføre bøtelegging av forsinket sensur er Jørgen Sundt, representant for Det Eneste Reelle Alternativ (DERA) i Studentparlamentet. Han bemerker seg også at UiB ikke har statistikk over sensur levert etter frist.

– DERA har programfestet at vi ønsker bøtelegging av forsinket sensur. Da Sosialdemokratisk liste foreslo dette i desember, var vi blant dem som stemte for, og resulusjonen ble vedtatt. Vi synes det er bra at UiB tar studentenes mening til etterretning, men vi skulle gjerne sett at universitetet begynte med bøtelegging med en gang. Vi i DERA synes også at det er veldig skremmende at UiB ikke har statistikk over hvor mange eksamener som faktisk blir sensurert etter fristen, sier Sundt.

Sundt mener at det bør være selvsagt at UiB skal levere innen gitte frister på lik linje med studentene. Fagutvalget ved NHH, som skal være bindeleddet mellom studentene og skolen, har et litt mer avslappet forhold til forsinket sensur. De ser på det som irriterende, men ikke problematisk.

– I utgangspunktet står det i loven at det skal være tre ukers sensurfrist, så når NHH bryter loven, er ikke det greit. Samtidig er det vanskelig for oss å sanksjonere skolen da vi som studenter ikke har så mange sanksjonsmidler å ty til, sier Nikolai Belsvik, fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret.

Negative til sanksjoner

Ved NTNU i Trondheim ble det innført bøtelegging av forsinket sensur allerede i 2006. Da gikk andelen forsinkede sensurer ned fra 18 prosent (2004­/05) til under 1,5 prosent (2006­/07.) Belsvik er derimot skeptisk til en slik ordning på NHH.

– Vi har fått et nytt SMS­system der studentene får en SMS­varsling med en gang rektor har innvilget forsinket sensur i det aktuelle faget, og en ny SMS når karakteren har blitt lagt ut på

Studentweb. Jeg tror at denne ordningen er mer riktig enn økonomiske sanksjoner.

Belsvik ser dessuten flere problemer med å innføre sanksjoner, fordi han tror det kan ha negativ innvirkning på sensurkvaliteten.

– Man må spørre seg om man vil ha en rask sensur eller en kvalitetssensur. Hvis du får en lottovurdering fordi det må gå så raskt, er det uheldig. Da er det bedre å få en SMS om at sensuren blir et par dager forsinket, mener Belsvik.

NMBU vil håndheve loven

Ved Norges Miljø­ og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) gjøres det mye mer for å håndheve loven om sensurfristen enn i Bergen.  – Hvorfor opplevde dere det som nødvendig å innføre bøtelegging for forsinket sensur?

– Dette er det styret som har bestemt, etter forslag fra læringsmiljøutvalget (LMU). En av grunnene til at det ble innført var at det var mye forsinket sensur, som førte til frustrerte studenter. Det ble bestemt at gebyrpengene skal disponeres av LMU, og midlene er øremerket tiltak for studentene, forteller seksjonssjef ved studieseksjonen, Bodil Norderval. ­

– Var det et reelt problem for noen studenter å få sensuren for sent, eller kun irriterende?

– Her er det jo snakk om en lov. Så enkelt er det. Det er en bestemmelse i loven om en viss sensurfrist, og da må denne fristen overholdes. Det påligger universitetene å sikre at loven følges, sier Norderval.

– NHH har innført en ordning der man får varsel per SMS dersom sensuren blir forsinket, og man blir igjen varslet per SMS når sensuren legges ut. Vurderte dere en liknende ordning?

– Dette er to uavhengige ting. Det er greit uansett å varsle om at forsinkelse skjer og hvor lenge, men poenget her er jo å forebygge at dette skjer i strid med lovverket og derfor sanksjonere regelbrudd.

­– Fagutvalget ved NHH hevder det er bedre med en god vurdering enn en som er rask. Hvordan stiller du deg til den påstanden?

– Jeg synes sensuren skal være både rask og god. Det er ikke slik at sen sensur er mer kvalitetssikret enn en rask sensur. Lovkravet er der, og det påligger universitet og høyskoler å sette inn nok ressurser til å møte det. Dette dreier seg om kvalitetssikring. Riktig sensur til riktig tid.