Nok en gang leser vi om studenter som får eksamen endret, annullert, utsatt og avlyst på grunn av administrative feil. Nå sist med studentene i faget «Detecting corporate crime». Og etter nok en eksamenssesong med fadeser, feil og mangler er det naturlig å stille spørsmålet: Hvem er det egentlig som har ansvar for at studentene på NHH behandles på en anstendig måte?

Mye er bra på Norges Handelshøyskole, og mange av de som gjør en fantastisk innsats får ikke nok skryt eller oppmerksomhet. Men noe er også ganske råttent. Det finnes en del av NHH som oppfører seg som en stat i staten, hvor studenter tilsynelatende alltid havner i siste rekke. Det er hos seksjon for eksamen.

Jeg finner det fascinerende, at ledelse tilsynelatende ikke eksisterer for denne delen av NHH. Det er så gjennomgående og konsekvent satt opp slik at systemet alltid må ha rett og at man aldri kan la tvilen komme studenter til gode. Allerede her burde varsellampene være på styrke med lyskasterne i Aulaen.

Les saken:

Men det er fint det, seksjon for eksamen må gjerne kjøre et “vi tar aldri feil og reglene er uten noe rom for skjønn uansett hva”. Og jeg har forståelse for at det er det dekretet ledelsen har utstedt, som saksbehandlerne må forholde seg til. Men da kan ikke NHH samtidig gjøre feil etter feil etter feil, og aldri ta ansvar for det. Avstanden mellom liv og lære hos rektoratet kan ikke strekke seg fra Merino og opp til Høyblokken.

For denne, tilsynelatende sterke, uvilligheten til å forholde seg til de tilbakevendende feilende som begås eksamenssesong etter eksamenssesong skaper to store problemer. For det første, at det svekker ryktet til NHH og for vår status i et fremtidig arbeidsliv. Det bør bekymre NHH kraftig, særlig fordi det å skryte av oss studenter til omverdenen er en paradegren for rektoratet.

For det andre, den ekstrabelastningen NHH påfører mange av studentene sine er helt uholdbar. Det kan ikke være slik at bare de som skriker høyest, som får en sak i BT eller hvor 150 av studentene sammen krever handling får en rettferdig behandling. Hvorfor er det slik at studentenes trivsel og studieprogresjon aldri kan prioriteres?

Jeg er så latterlig lei av at ledelsen aldri klarer å ta ansvar, aldri vil hjelpe studentene sine og aldri klarer å gå i dialog med NHHS for å fikse problemene. Hva skjedde med NHH sitt motto: “Vil noe mer”

Selvfølgelig er det kjipt når ting går dårlig og noen gjør en feil. Men ledelse handler jo nettopp om hvordan vi reagerer når ting ikke går som planlagt. NHH skal tross alt lære oss å bli “Fremtidens ledere”. Oppvisningen i å si «det var dumt, vi lærer av det til neste gang og i mellomtiden tar studentene både konsekvensen og belastningen» står til stryk.

Så til rektoratet: Det dere bør gjøre nå er å ta kontakt med Stine Stolpestad og resten av den dyktige gjengen i NHHS, og si «Hva kan vi gjøre for at dere studenter føler dere ivaretatt». Her kommer dere sikkert til å få mange gode innspill. Jeg drister meg avslutningsvis til å komme med et par på egen hånd også:

  • Feil kan alltid skje administrativt, og det forstår vi. Vi forstår derimot ikke at konsekvensene og belastningen som følge av slike feil legges over på studentene.
  • Seksjon for eksamen må forvalte forskrifter, lover og regler på et forståelig nivå for studentene. Er det rom for tvil, skal tvilen komme studentene til gode.
  • Målet til seksjon for eksamen skal først og fremst være å hjelpe studenter med å fullføre skolegangen ved NHH. Det er en ledelsesoppgave å sørge for at dette gjennomsyrer arbeidet i seksjonen.
  • NHH må selv klare å følge egne retningslinjer, frister og regler. Hver gang NHH bryter med gitte frister, og samtidig er høy, mørk og firkantet mot studentene, så svekkes tilliten enda litt mer.

Følger rektoratet opp dette, om de viser at de er klar for å handle, ta grep og styre organisasjonen i en bedre retning, ja da lever de opp til sitt eget motto. For på NHH så skal vi alle ville noe mer.