De siste årene har flere forbrukslånsbanker blitt etablert. Samtidig har inkassogjelden og misligholdet av forbrukslån økt, spesielt i aldersgruppen 18-25 år. «Luksusfellen»-Hallgeir gir deg tipsene for å unngå gjeldskrise. 

Blant disse forbrukslånsbankene er Brabank, som er en av årets hovedsponsorer for UKEN. Banken er en av flere nye banker som baserer seg på forbrukslån og kredittkort. 

Tall fra Finanstilsynet viser at mislighold av forbrukslån har økt de siste årene. Inkassosaker og -gjeld øker mest i aldersgruppen 18-25 år, melder inkassoselskapet Kredinor. En av årsakene til det er at denne gruppen er mer kredittaktive enn tidligere, forklarer selskapet. 

K7 Bulletin har derfor vært i kontakt med Hallgeir Kvadsheim for å gi deg de beste tipsene om hvordan du unngår den beryktede luksusfellen. 

– Utnytt skattefrie inntekter!

Kvadsheim, som er utdannet siviløkonom fra NHH, skribent og foredragsholder innen privatøkonomi og økonomisk rådgiver på Luksusfellen, anbefaler alle studenter å ta opp fullt studielån og å utnytte skattefrie inntekter.

– Ta opp fullt studielån selv om du ikke behøver det. Sett det på en god sparekonto, lånet er jo rentefritt i studietida, og bruk det som egenkapital når du skal kjøpe bolig, sier forbrukerøkonomen til K7 Bulletin. 

– Utnytt skattefrie inntekter! Du kan tjene inntil 55 000 kroner uten å betale skatt eller avgifter. I tillegg kan du gjøre skattefrie småjobber inntil 6 000 kroner privat, det vil si i hus og hytter. Men ikke tjen for mye. Tjener du over 188 500 kroner i år, mister du 75 prosent av det overskytende til skatt og stipendkutt, forklarer Kvadsheim. 

Les også: Ingen kvinnelige artister til UKEN: – Jeg trodde vi var litt ferdig med det, for å være ærlig!

Aksjegevinster, BSU og rabatter

Forbrukerøkonomen har også råd til studenter med penger i aksjer og fond. 

– Realiser aksje- og fondsgevinster i år med lav arbeidsinntekt, som i studietida. Da blir gevinsten helt eller delvis skattefri, selv om du kjøper deg inn igjen i aksjemarkedet!

I tillegg anbefaler han å spare i BSU.

– Men ikke i år med inntekt under 55 000, med mindre du er over 22 år og har 0 på BSU hittil. 

– Du kan muligens droppe innboforsikring hvis du er dekket av mor og fars, men skaff deg billig uføreforsikring via Econa eller Akademikerne. Ellers kan man utnytte studentrabattene, reise på ferie off season og søke stipend og legat på for eksempel legathandboken.no, fortsetter Kvadsheim. 

Kritisk til kredittkort

Kvadsheim råder studenter med svak impulskontroll til å legge kredittkortet hjemme. 

– Man klarer seg dessuten helt fint gjennom studiene uten kredittkort, ikke hør på bankene. Jeg er kritisk til at banker som DNB lokker med 25 prosent rabatt på XXL hvis du bruker deres Mastercard, og at man pusher kredittkort i storbankenes studentprogrammer, sier Kvadsheim.

Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, mener at enkelte banker har vært for pågående i markedsføringen av kredittkort og forbrukslån.

Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet

Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet. Foto: John Trygve Tollefsen

– Forbrukslånsbankene har i lang tid vært gjenstand for kritikk på grunn av aggressiv markedsføring. For et par år siden fikk enkelte henvendelser fra forbrukslånsbanker flere ganger om dagen. Dette skjedde ofte via affiliatenettverk eller agenter, som ringte for å pushe lån til kunder med svak betalingsevne, forklarer Jensen til K7 Bulletin. 

– Kredittkort er en naturlig del av det moderne forbrukersamfunnet

Jensen påpeker at markedsføringen har bedret seg.

– De siste årene har vi fått på plass bedre reguleringer. Markedsføringen har blitt mildere, noe jeg selv har opplevd. Jeg har selv fått kun fire henvendelser fra forbrukslånsbanker det siste året.

Fagdirektøren deler ikke Kvadsheim sitt syn på kredittkort, men konstaterer at gjeldsgraden i Norge er høy. 

– Kredittkort er en naturlig del av det moderne forbrukersamfunnet. De aller fleste klarer seg fint. Men det er ingen tvil om at det er høye tall når det gjelder kredittkort- og forbrukslånsgjeld. Tall fra Gjeldsregisteret viser at 30 000 nordmenn har nesten én million kroner i forbrukslån, og usikret gjeld i snitt per person er cirka 50 000 kroner, avslutter Jensen. 

 

Har du lest disse sakene?