33477096321_ffe3268820_z

#SMIDIGHET

På NHH-Symposiets andre dag var Studentrådets perspektivmelding i fokus. Rådet pekte på mange viktige egenskaper, og dristet seg til å kalle smidighet en «Millennium-egenskap».

Den andre av de tre bolkene tilknyttet Studentrådets perspektivmelding omhandlet hvilke egenskaper («Skills») de anser som nødvendige for kommende generasjoner med arbeidstakere.

Ferdighetene ble presentert av Peter Syse og Kristian Horn Hellenes, og de var innom kreativitet, omstillingsdyktighet og kommunikasjon, før de konkluderte med at smidighet ville være den viktigste egenskapen for millenniumsgenerasjonen.

33477100981_d8d65dac03_zPeter Syse og Kristian Horn Hellenes

Ifølge Hellenes og Syse burde smidighet bli årets store buzzord, og hadde mange gode grunner til dette. De snakket om smidighet til å omstille, smidighet til å møte verden, og ikke minst smidighet til å surfe bølgen.

Hva det siste betyr kan man selvsagt spørre seg om, men det ble definitivt buzzord-stemning blant tilhørerne. Bruken av #smidighet økte også drastisk i sosiale medier etter Hellenes og Syses presentasjon.

Vi henger etter

Første foredragsholder var Simen Sommerfeldt, grunnlegger av «Lær kidsa koding». Han åpnet med et veldig klart budskap om at vi bor i en digital verden, men at utdanningssystemet overhodet ikke reflekterer dette.

Videre fortalte han at fem norske partier hadde fått koding i skolen inn på sine partiprogrammer, men dempet raskt enhver entusiasme omkring dette ved å konstatere at 13 andre europeiske land, Sverige inkludert, allerede har koding på pensum.

33606069395_bfaf2d141b_zSimen Sommerfeldt

– Dagens kull på NHH blir forbikjørt, mens kidsa lærer å kode, advarte Sommerfeldt.

Mot slutten av hans presentasjon ble det mer eller mindre religiøs stemning da hele salen stemte i «Lær kidsa koding, lær kidsa koding».

Det går for sakte

Med brask og bram entret Peter Lorange scenen, med flere krystallklare budskap. Ut med store auditorier og tavleundervisning, inn med mindre rom, runde bord og ingen tavle. Han var klar på at det går altfor sakte i dagens skolesystem, og at et tiltak kunne være å kun ansette professorer på deltid.

– Fast ansatte professorer har rett til å skade studentene, ifølge Lorange.

33565553126_df89a5ce42_zPeter Lorange

Han støttet opp om denne påstanden ved å si at professorer sitter med ulik kunnskap og at hvilken kunnskap som er ettertraktet på hvilken tid er varierende. Å ansette professorer på heltid var noe Lorange fant svært merkelig, og ble møtt av skeptiske blikk fra flere av de statsansatte NHH-professorene i salen.

Det finnes håp

Sist ut var psykolog Erlend Laukvik i Cut-e, et firma som har spesialisert seg på testing av potensielle kandidater til bedrifter over hele verden.

33565555176_c4e190161b_zErlend Laukvik

Han kunne fortelle at utdanning langt ifra var den viktigste faktoren for gode arbeidsprestasjoner, men at gode arbeidsprøver og strukturerte intervjuer gav et mye bedre bilde av hvordan en kandidat faktisk vil gjøre det i en jobb.

– Achmed har 25 % lavere mulighet for jobbintervju enn Ola ved innsending av samme søknad og CV, sa Laukvik og fortsatte: Men disse forskjellene utjevner seg ved bruk av strukturerte intervju og ferdighetstester.

Fra puggeskole til caseskole

Gjennomgående var budskapet fra samtlige aktører at skolen må vende fokuset vekk fra pugging og over til løsing av faktiske utfordringer.

Teknologien sørger for at samfunnet og arbeidsmarkedet er i stadig endring, mens skolesektoren står stille.

Det er en utfordring for NHH, men også en utfordring for mange andre skoler her i landet. Det må stilles krav, det må tenkes nytt, og sist men ikke minst må vi alle være smidige.

.