Gode forelesere: Tradisjonen tro ble Bronsesvampen delt ut ved årets 17. mai-frokost. Kjetil Bjorvatn og Bertil Tungodden vant for fremragende innsats i mikroøkonomi.


Bronsesvampen er en gammel tradisjon ved NHH, og ble for første gang delt ut i 1972. Utvelgelsen foregår ved at studentene nominerer sin favoritt til fagutvalget i NHHS, som deretter kårer vinneren.

Svært glade
Selv synes de to det er veldig inspirerende å vinne prisen.

– Noe av det viktigste vi gjør er å forelese, og vi har brukt mye tid til å planlegge kurset og til å forberede hver forelesning. Å få en slik tilbakemelding er kjempegøy, og noe vi setter stor pris på, forklarer Tungodden.

– Følger opp studentene
Fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret, Peder Engesæth, mener professorene har vært flinke både i og utenfor forelesningene.

– De er ekstremt flinke til å forelese, men har også gjort flere positive grep utenfor forelesningene for å følge opp studentene. Blant annet gjennom sms-varsling og orakeltjeneste.

Teamarbeid
I intervjuet er det en lett og spøkefull tone mellom de to professorene, og de er begge glade for å ha jobbet sammen om kurset.

– Det å gi et kurs sammen er en veldig god idé. For selv om vi begge ikke er tilstede hele tiden i auditorium maximum, så er det noe med at man har en sparringpartner for å generere nye idéer. Det er en fornuftig ting generelt, slår Bjorvatn fast.

– Helt enig, det handler delvis om personlig kjemi. Vi bruker mye tid til å tenke ut nye pedagogiske grep og vinklinger, samt å diskutere etter forelesningene hva som fungerte bra, og hva som ikke fungerte så bra, legger Tungodden til.

Samarbeider godt
Kan man si at dere er et radarpar?

– Det finnes flere radarpar her, men at vi er ett radarpar tror jeg er helt riktig, svarer Bjorvatn.

– Nå er du litt beskjeden, vi er definitivt et radarpar, avbryter Tungodden, som peker på at folk de har jobbet sammen med i Tanzania ikke har greid å skille mellom de to professorene.

Skal bli enda bedre
Etter prismottagelsen skal de imidlertid ikke hvile på laurbærene.

– Det er to hovedutfordringer relatert til undervisning. Den ene er aktivisering av studentene i timen, at de føler seg sett og at det ikke blir en monolog. Den andre er at det fort blir skippertak, her har studentene bedt om hjelp til å få en bedre studiemodell, og i år har vi blant annet brukt SMSer, sier Bjorvatn.

Tungodden er også enig at mye kan gjøres for å bli enda bedre.

– Vi må finne enda bedre case, bedre gruppeoppgaver, og ta nye grep i kurset. Kanskje kan vi bruke case mer aktivt. Her er studentevalueringene utrolig viktige, og vi setter stor pris på alle kommentarene vi får gjennom evalueringene.