fullsizeoutput_d60

Tiltak fremfor polarisering

Den siste uken har debatten rundt Sander Riis Eilertsens leserinnlegg «Et nikkedukkehjem» blomstret, og flere har tatt til pennen for å uttrykke sine meninger rundt problemstillingene han presenterer. For å sette tonen for innlegget vil jeg starte med å erkjenne at vi står overfor utfordringer i studentforeningen vår. Det kan imidlertid argumenteres for at en svartmaling av miljøet ikke gagner debatten, men snarere skaper en polarisering av debattantene. Med over 3000 studenter finnes det også 3000 ulike oppfatninger av studiemiljøet. For at vi skal komme fram til gode løsninger trenger vi sterke stemmer fra begge leirer som kan møtes i sunn diskusjon, og da må vi også ha et debattklima som fasiliteter for nettopp dette.

Er kritikken berettiget?
Å si at kritikken Eilertsen presenterer er uberettiget kan avfeies ved en kjapp kikk på Jodel, et nettforum som har vært så omdiskutert at det har vært tema i alle årets møter mellom rektoratet og Kjernestyret. Jeg er imidlertid uenig i at den speiler kulturen på NHH. Ikke kun fordi det florerer av såkalte troll på kanalen, men også grunnet det engasjementet vi som styre av studentforeningen har møtt blant våre medstudenter i diskusjonen rundt mediet. Debatten på Strategisk Forum, ledelsens forslag til tiltak, enkeltpersoner som har kommet med sine ytringer på kontoret samt hele styrer som har villet diskutere kanalens fremtid viser at dette er en utfordring som tas på alvor.

Tallfesting av følelser
Vi må kunne gå ut ifra at tallene fra Tilfredshetsundersøkelsen er representative for studentmassen med såpass høy svarprosent, men det må fremdeles være rom for nyansering av tallene. Disse undersøkelsene er det desidert kraftigste virkemidlet vi som studentrepresentanter har i møte med ledelse og administrasjon, og resultatene fra disse har bidratt til flere tiltak og initiativer. Som rektoratet påpeker i sin uttalelse i BT er ikke dette en sovepute, og det opplever vi ikke at de tar det som heller. Ved utarbeidelsen av varslingssystemer, «Code of Conduct» og ikke minst en reformering av FKU har vi stor tro på at vi beveger oss i riktig retning.

Hva beveger seg på inkluderingsfronten?
Rektoratet er imidlertid ikke alene om å drive endringen. Enkeltpersoner, idrettslag og enkeltinitiativer beviser dette. Avbrekk ble stiftet i 2016, og et av gruppens hovedfokus var å rette blikket mot flere av de problemstillingene som diskuteres i denne debatten. Flere idrettslag har nå gått over til bruk av loddtrekning fremfor sosiale kriterier, og NHHI har nylig endret instruksen sin slik at alle idrettslag under NHHI-paraplyen må følge Velferdstingets forhåndsgodkjente opptakskriterier til høsten. Som Eilertsen poengterer i sitt motsvar til Skutle er ikke en slik endring skapt over natten, men jeg tror imidlertid at å sette hvert enkelt idrettslag under lupen kan bidra til en positiv holdningsendring og refleksjon. NHHI har også planer om å opprette et eget styre som skal arrangere åpne treninger gjennom året. I tillegg mener jeg at Foreningsmøtene som har blitt avholdt de siste årene viser til at selvinnsikten rundt inkluderingsutfordringen eksisterer. For hver åpne gruppe som inntar scenen kan man nemlig skue utover publikum og se døveklapping og smil som brer seg langt forbi scenen. Viljen er der, så la oss benytte oss av den.

Tre åpne spørsmål for veien videre
Å innse at det finnes utfordringer er imidlertid kun ett steg på veien mot forbedring. Som Nikolai Belsvik poengterer i sitt innlegg må vi imidlertid se på løsninger fremfor å kun fokusere på hva som ikke fungerer optimalt. For meg er det klart hvilke spørsmål jeg gjerne vil ha svar på, nemlig 1) hvordan vi skal senke terskelen for å opprette nye lag og grupper, 2) hvordan vi skal få de åpne tilbudene til å bli mer attraktive, og 3) hvordan vi bedre kan nå ut til de som står utenfor NHHS.

Hvordan skal vi senke terskelen for å opprette nye lag og grupper?
Mitt første spørsmål springer ut av diskusjonen som utspilte seg i diverse kommentarfelt og påfølgende leserinnlegg. Det er et faktum at det jobbes med å senke terskelen for å opprette nye idrettslag og interessegrupper. Like fullt krever det, som Eilertsen skriver, et visst sosialt nettverk og pågangsmot, selv om prosessen videre er lagt godt til rette for. Hvordan kan vi legge til rette for at studentene kan overkomme denne utfordringen?

Hvordan kan vi få de åpne tilbudene til å bli mer attraktive?
Mitt andre spørsmål er det jeg har pønsket aller lengst på, men fremdeles det jeg er lengst fra å besvare. Det fins flere grupper på skolen som er åpne, i tillegg til at flere lukkede grupper arrangerer åpne arrangementer. Deltakertallene på disse har imidlertid ikke vært så høye som man skulle trodd på bakgrunn av diskusjonene den siste uken, og de som kommer på arrangementene kan også hevdes å være personer som allerede har godt fotfeste innad i studentforeningen. Vi treffer med andre ord ikke de vi ønsker med tilbudet vårt. Hvordan kan vi endre dette?

Hvordan kan vi bedre nå ut til de som står utenfor NHHS?
Mitt tredje spørsmål har vært et sterkt fokus innad i flere åpne grupper, men selv den mest erfarne informasjonsformidler sliter med å finne gode strategier for det. Man når ut til de som allerede er en aktiv part i miljøet, men som det med riktighet poengteres er det ikke her behovet er aller størst. Hvordan kan vi endre dette?

En siste oppfordring
Jeg mener vi har mye å være stolte av ved NHH, både hva gjelder mangfold i tilbudet og kultur. Jeg kunne nok skrevet mang en ode​ ​til Norges aller høyeste med adjektiv som overgår enhver fantasi, men jeg vet godt at det tok minst ett år før positivismen tok overhånd for meg selv også. La oss jobbe sammen for at odene til enhver tid kan skrives av ethvert medlem av stud.NHH, uten at det går over til å bli darwinistisk egodyrkning uten selvinnsikt. ​For at alle forslag skal kunne innhentes har Kjernestyret opprettet en forslagskasse på nhhs.no. Alle forslag er anonyme, og man kan foreslå alt fra mindre endringer til større reformasjoner. Alle innlegg tas imot med åpne armer. Jeg håper virkelig at vi kan benytte oss av de mulighetene denne debatten åpner for, slik at det endelige resultatet blir noe større og mer produktivt enn en polarisering av studentmassen. For selv om mye er lagt til rette for at alle og enhver skal kunne tenke tilbake på studietiden ved NHH med et sentimentalt glis, er det alltid rom for forbedring.

Vil du delta i debatten? Send ditt innlegg til red@K7Bulletin.no.

.